Kan bli USAs største oljekatastrofe

USAs innenriksminister Ken Salazar sa søndag til CNN at det «ikke er noen tvil» om at avstengningsventilen på havbunnen som skal forhindre lekkasje, er defekt, og at over 100.000 fat olje i verste fall kan lekke ut fra brønnen hver dag.

– I så fall kan dette utvikle seg til et av de verste utslippene noensinne, sier Alf Glein Melbye, forskningsleder ved Avdeling for marin miljøteknologi ved SINTEF, til NTB.

For å stanse lekkasjen skal det bores en avlastningsbrønn, men den kan det ta 90 dager å ferdigstille, sier Salazar til NBC.

Ifølge innenriksministeren vil Det hvite hus legge hardt press på oljeselskapet BP for å sikre at lekkasjen blir stanset. BP opplyste søndag at de nå har konstruert en gigantisk kuppel som skal senkes ned over den lekkende oljebrønnen. Målet er å få den på plass innen seks til åtte dager.

Det var først beregnet at det ville ta to–fire uker å bygge kuppelen, men nå har arbeidet skutt fart, melder BP. USAs kystvakt har tidligere forklart at kuppelen skal senkes over oljebrønnen slik at oljen fanges inni den.

– Kuppelen vil fange og samle oljen slik at den kan pumpes ut derfra, sa kystvaktens talsmann Prentice Danner tirsdag.

– Enorm katastrofe

Fredag viste satellittbilder at oljeflaket i Mexicogolfen er tre ganger så stort som tidligere beregnet, sier forsker Hans Gruber ved Miami University.

Oljelekkasjen ble utløst av en eksplosjon på en oljeplattform i Mexicogolfen 20. april. Eksperter frykter at konsekvensene kan bli like katastrofale for dyrelivet som da oljetankeren Exxon Valdez grunnstøtte utenfor Alaska i 1989. Utslippet regnes som det verste i USAs historie.

– Med en lekkasje på 5.000 fat om dagen er utslippet på størrelse med Exxon Valdez om to måneder. Da står vi foran en enorm katastrofe, sier Tyler Priest, direktør for globale studier ved Universitetet i Houston, til nyhetsbyrået Reuters.

Oljeflaket dekker et område på 9.000 kvadratkilometer og er dermed omtrent like stort som Puerto Rico.

– Trussel mot levesettet

Flaket nærmer seg kysten i delstaten Louisiana, og værforholdene gjør opprydningsarbeidet vanskelig.

Ifølge Louisianas guvernør Bobby Jindal er oljeutslippet en trussel mot selve levesettet i delstaten. Han kritiserer BP og USAs kystvakt for ikke å ha lagt fram tilstrekkelig informasjon om hvordan kysten skal vernes.

SINTEF-forsker Melbye påpeker imidlertid at utslippet ikke nødvendigvis vil være totalødeleggende for økosystemet langs sørkysten av USA.

– Men på individnivå vil dette få store konsekvenser. Likevel kan et lite oljeutslipp slå ut en hel bestand og slik påvirke økosystemet, mens konsekvensene av et større utslipp kan være begrensede så lenge ikke hele arter forsvinner, sier han.

Giftige forbindelser

Flere spesialister er nå på plass i Louisiana for å starte arbeidet med å redde fugler og andre dyr fra oljemassene. Jay Holcomb, direktør for International Bird Rescue Research Center, tilbrakte seks måneder på kysten av Alaska etter Exxon Valdez-utslippet i 1989. Den gang ble 1.600 fugler reddet. Minst 500.000 døde.

Holcomb forteller at flesteparten av fuglene har redene sine ved kysten, hvilket gjør dem mer utsatt for oljen. Det gjør det også vanskeligere å finne fugler som er tilgriset av olje.

– Tidligere har vi måttet la oljedekkede fugler være fordi et redningsforsøk ville ha tatt livet av enda flere fugler, sier Holcomb til Reuters.

Alf Glein Melbye forteller at det ikke bare er sjøfugl som er truet av oljen. Oljen inneholder nemlig vannløselige forbindelser som er giftige.

– Disse forbindelsene kan bli virvlet ned i vannmassene og ta livet av fisk og skalldyr, sier Melbye.

I tillegg til Louisiana er også kysten av delstatene Texas, Mississippi, Alabama og Florida truet av oljeflaket. (©NTB)