Tallet på døde stiger i Beirut

Minst 5.000 mennesker ble skadd i de voldsomme eksplosjonene i havneområdet, som etter alt å dømme ble forårsaket av en brann i et lagerbygg som antente flere tusen tonn ammoniumnitrat.

Ifølge Libanons helseminister Hamad Hassan er flere titall mennesker fortsatt savnet og fryktes å ligge begravd i ruiner, og redningsarbeidet fortsetter med uforminsket styrke.

De materielle ødeleggelsene i Beirut er enorme, og landets økonomi- og handelsminister tør ikke anslå hvor store verdier som har gått tapt.

– Ingen kjenner tallene ennå. En milliard dollar, to milliarder, tre, fire-fem, ti – vi vet ikke. Det er for tidlig, men tapene er svært høye og overstiger vår kapasitet, sier Raoul Nehme til CNBC Arabia.

– Det fins ikke én eneste leilighet i Beirut, ikke en eneste bedrift eller virksomhet som ikke ble rammet, sier han.

Hjemløse

Libanons guvernør Marwan Abboud anslår at opptil 250.000 mennesker ble hjemløse som følge av eksplosjonene, og et av de største sykehusene i Beirut, Al Roum-sykehuset, fikk stå store ødeleggelser at det har måttet stenge dørene.

Andre sykehus har også fått store skader, og kapasiteten er sprengt som følge av alle de skadde. Lagre av medisinsk utstyr og legemidler har også gått tapt.

President Michel Aoun har innført unntakstilstand i to uker, og landets regjeringshær har rykket inn i Beirut for å holde ro og orden og bistå i rednings- og hjelpearbeidet.

Hjelp på vei

Verdens helseorganisasjon (WHO) og en rekke land har sendt redningsarbeidere, helseteam og utstyr til Libanon, blant dem Russland og Qatar som bidrar med feltsykehus.

Norge sender i første omgang 40 tonn medisinsk utstyr og bidrar med 25 millioner kroner, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) onsdag.

Beiruts raserte havn kompliserer arbeidet med å bringe inn nødhjelp, og det som ikke kan transporteres med fly må derfor trolig skipes inn via havnen i Tripoli 80 kilometer lenger nord.

Skakkjørt land

Libanon var fra før et skakkjørt land med stor gjeld og enda større utfordringer. Strømforsyningen er nede store deler av døgnet, korrupsjonen er massiv og siden oktober har det vært store demonstrasjoner mot myndighetene.

Demonstrasjonene resulterte i regjeringsskifte i desember, og landets nye statsminister Hassan Diab konstaterte i januar at landet befant seg i «en finansiell, økonomisk og sosial blindgate».

Arbeidsledigheten er høy og hver femte innbygger er krigsflyktning fra nabolandet Syria, noe som har belastet Libanons økonomi ytterligere.

Frykter matmangel

Libanon importerer 80 prosent av kornet landet forbruker, og store kornlagre ble ødelagt i tirsdagens eksplosjoner.

FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) frykter at de ødelagte kornlagre vil føre til kritisk mangel på mel og matmangel, dersom ikke omverdenen kommer landet til unnsetning.

– Spørsmålet er hvor godt libanesiske myndigheter er rustet til å håndtere redningsarbeidet, og hvordan de skal greie å organisere dette med en så svak stat, sier Norsk Folkehjelps landdirektør Gudrun Bertinussen til NTB.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jakter på syndebukker

Samtidig med at letingen etter ofre i ruinene fortsetter, trappes også jakten på syndebukker opp i Libanon.

Lageret med 2.750 tonn ammoniumnitrat som gikk i lufta, kom fra et skipsbeslag i 2014. Ammoniumnitrat brukes i kunstgjødsel og som ingrediens i sprengstoff og er svært ustabilt i høye temperaturer og ved fuktighet.

Lekkede dokumenter viser at det i flere år har vært stor bekymring over eksplosjonsfare ved lageret i havneområdet i Beirut, uten at noe ble gjort for å flytte det.

Flere høytstående tjenestemenn med tilknytning til lageret ble onsdag satt i husarrest, og statsminister Hassan Diab har lovet at de ansvarlige «vil måtte betale prisen».

– Folk er redde og rasende og legger skylden på myndighetene for at de ikke klarer å beskytte befolkningen, men har latt en så stor risiko ligge midt i Beirut, midt i hjertet av landet. Det tillegges mangel på styring og korrupsjon, sier Bertinussen.