Iran varsler knallharde straffer mot demonstranter
Det brøt ut voldsomme demonstrasjoner en rekke steder i Iran etter at myndighetene 15. november varslet et prishopp på over 200 prosent på drivstoff. Her fra byen Isfahan lørdag 16. november. Les mer Lukk
Myndigheten varslet søndag at landets sikkerhetsstyrke har arrestert 180 mistenkte protestledere. Ifølge flere iranske eksilgrupper skal imidlertid antallet arresterte være langt høyere. FNs menneskerettighetskontor uttalte tirsdag at de mener flere enn 1.000 personer er arrestert.
De første protestene brøt ut 15. november etter at myndighetene varslet at drivstoffprisene ville øke med mer enn 200 prosent med umiddelbar effekt.
Urolighetene spredte seg over hele landet og utviklet seg raskt i en voldelig retning mot regimet. Motorveier ble blokkert, banker og bensinstasjoner satt fyr på, og butikker ble plyndret.
Anklager utenlandsk støtte
Iranske myndigheter anklager de arresterte 180 «gjenglederne» for å være leiesoldater for USA og det forbudte opposisjonspartiet Folkets Mujahedin (MEK), som myndighetene hevder er finansiert av USA, Israel og Saudi-Arabia. I en uttalelse fra det iranske sikkerhetsrådet blir de arresterte sammenlignet med medlemmene av terrorgruppen IS.
– Vi har arrestert hjelpere og leiesoldater som har innrømmet at de har vært leiesoldater for USA, Folkets Mujahedin og andre, uttalte nestkommanderende i Revolusjonsgarden Ali Fadavi søndag.
– Vi har arrestert alle, og, hvis Gud vil, vil domstolene gi dem maksimal straff. Vi vil med sikkerhet svare i samsvar med ondskapen de har utført, sa han på en pressekonferanse i Teheran.
Amnesty: Minst 115 drepte
Irans paramilitære Revolusjonsgarde erklærte torsdag at urolighetene var over. En stor statlig organisert demonstrasjon er planlagt i Teheran mandag til støtte for den iranske regjeringen.
Myndighetene har ikke oppgitt tall på hvor mange som har blitt drept i demonstrasjonene, men Amnesty International uttalte lørdag at minst 115 personer har blitt drept siden demonstrasjonene startet 15. november.
Regjeringen sier den kraftige økningen i drivstoffprisene er gjort for å kunne gi støtte til trengende i landet, hvor mange sliter med å få endene til å møtes siden USA trakk seg fra atomavtalen og gjeninnførte sanksjonene mot landet i 2015.
Siden USA trakk seg fra avtalen, har den iranske valutaen rijal stupt, og inflasjonen har steget kraftig. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at landets økonomi vil krympe med 9,5 prosent i år.
USA ba om internett-sanksjoner
Under opptøyene stengte myndighetene internettilgangen til de fleste private boliger i flere dager for å forhindre spredning av informasjon og bilder fra demonstrasjonene.
Nettverkene var delvis oppe igjen på søndag for store deler av landet, bortsett fra mobiltelefonnettverk, ifølge NetBlocks, som overvåker internettforstyrrelser globalt.
USA ila fredag sanksjoner mot Irans telekommunikasjonsminister Mohammad-Javad Azari Jahromi for å ha stengt ned nettet i landet og har utstedt en oppfordring til Facebook, Instagram og Twitter om å suspendere kontoene til iranske regjeringsmedlemmer fram til nettdekningen er reetablert i landet.