Arne Treholt i Praha, 1968:
– Vi ble vekket av vertens kone. Hun skrek og gråt at nå hadde russerne invadert oss.
Citizens of Prague, capital of Czechoslovakia, set fire to this Soviet Tank during the first day of the occupation of Czechoslovakia by Warsaw pact troops on August 21, 1968. (AP Photo) Les mer Lukk
Arne Treholt havnet midt oppe i den sovjetiske invasjonen av Praha i 1968.
– Natten til 21. august hadde vi grillet pølser og drukket tsjekkisk øl langt inn i de små timer. Vi hadde bare sovet i et par timer da vi sekstiden på morgenen ble vekket av vertens kone, som skrek og gråt at nå hadde russerne invadert oss. Vi var på privat besøk hos min venn, maleren og tegneren Jan Kristofori, som bodde litt utenfor Praha sentrum, forteller Treholt.
En tsjekkisk ungdom med landets flagg foran en sovjetisk stridsvogn i Praha 21. august 1968. Scanpix/AP. Les mer Lukk
25-åringen hadde jobbet i Arbeiderbladet siden han ble julevikar i Osloredaksjonen tidlig på sekstitallet, stadig studerende statsvitenskap og politisk historie på Blindern. Etter hvert tok journalistikken mer tid.
På ferie
I august 1968 var han og kona på ferie hos venner i den tsjekkiske hovedstaden. Det var mange norske pressefolk der på dette tidspunktet. Byen var en kulturell og politisk smeltedigel, etter en vår hvor lederen Alexander Dubcek forsøkte å myke opp jernteppet mot vest. Denne nye «sosialismen med et menneskelig ansikt», ville ikke Sovjet-lederne i Kreml ha noe av.
«Tsjekkoslovakia er ikke kuet», står det på forsida av Arbeiderbladet 22. august.
Kvelden før hadde sovjetiske tropper tatt seg inn over grensa til landet, seinere anslått til en halv million soldater. Da de russiske tanksene kom, hadde Brit og Arne Treholt så vidt fått startet sommerferien hos tsjekkiske venner.
– Tok skjebnen i egne hender
– Vi tok oss inn i nabohuset hvor det var fjernsyn. Der kunne vi følge hvordan stridsvogner hadde rykket fram og var i ferd med å innta Praha og flere av de store byene. Av nyhetsmeldingene gikk det fram at Warszawa-paktlandene, med unntak av Romania, var med på invasjonen, for, som det ble sagt, å sikre fred og sikkerhet og trygge grenser i Europa, forteller Arne Treholt til Dagsavisen på telefon fra Moskva.
Arne Treholt bor og arbeider i dag i Moskva. Arkivfoto fra 2011. Foto: Katia Christodolou / SCANPIX Les mer Lukk
– Jeg var sprekkferdig etter å komme meg inn til sentrum av Praha, men vertskapet nedla forbud mot at vi skulle bevege oss ut. Da den offisielle TV-sendingen ble brutt etter en knapp time, tok piratradiosendere over. Vertskapet advarte oss utlendinger mot å bevege oss ut, sier Treholt.
Han var likevel oppsatt på å få ringt hjem til Arbeiderbladets redaksjon på Youngstorget.
– Vi satt i påtvunget husarrest i et døgn før Brit, min kollega Pål Nordenborg, som også var med,og jeg tok skjebnen i egne hender og bega oss til fots inn mot sentrum. Vi kom først til en markedsplass i en av Prahas utkanter. Her var det yrende liv med salg av gamle nasjonale tsjekkoslovakiske minnesmerker. Store plakatoppslag fordømte invasjonen, forteller han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Brennende biler og en sovjetisk stridsvogn i Praha 21. august 1968. Scanpix/AP. Les mer Lukk
Fra kultur til politisk drama
Arne Treholt sendte saker nesten daglig i ukene han befant seg i det okkuperte Praha. Utenriksjournalistisk hadde han en viss erfaring med fra sitt engasjement for det militærstyrte Hellas, hvor generalene tok makten i 1967. At Treholt hadde vært i Praha før hjalp også. Han fant veien inn i Arbeiderbladets redaksjon med artikler nettopp derfra.
– Tilfeldighetene rår, men jeg fikk antatt min første kronikk av kulturredaktør Arve Moen etter opphold i Tsjekkoslovakia i 1965. Den handlet om det blomstrende kulturlivet i byen, sier han.
Nå var det et militært og politisk drama som gjaldt. Russerne tok sakte, men sikkert, kontroll over det tsjekkoslovakiske samfunnet. At russerne raslet med sablene midt i Europa var dramatisk. Det var førstesidestoff.
Sovjetiske soldater tar ned plakater som protesterer mot Dobcek og Sovjet. 25. august 1968. Scanpix/AP. Les mer Lukk
«Vår trio i Praha», skriver Arbeiderbladet på forsida 26. august 1968, med bilder av Pål Nordenborg, Terje Dalen fra Arbeideravisa i Trondheim, og Arne Treholt:
«Etter en dramatisk helg i det okkuperte Tsjekkoslovakias hovedstad sendte Arbeiderbladets tre medarbeidere sin rapport kort før portforbudet tvang dem tilbake til sine hoteller i går kveld. Terje Dalen om den spenningsmettede ventetida mens landets skjebne blir avgjort i Moskva. Arne Treholt om de fantastiske omstendigheter rundt tsjekkoslovakenes ekstraordinære partikongress, der delegatene skiftet til kjeledress for å unngå å bli lagt merke til. Pål Nordenberg om den illegale presse, radio og fjernsyn som i åpen trass fortsetter sin virksomhet (side 2 og 3).»
«Kanontorden i Praha i natt», lyder avisas hovedoppslag denne dagen: «Kanonskudd drønnet i Praha sentrum søndag kveld, samtidig som det fra illegale radiosendere ble sendt ut en dramatisk appell til president Svoboda om å vende tilbake til landet. Situasjonen i landets hovedstad truet med å eksplodere i en åpen konfrontasjon», heter det på avisens forside.
– En utrolig disiplin
– Vi dro inn til Praha sentrum, og det var først i hovedgata Vacclavske Namesti vi møtte russiske soldater. Her hørte vi snakk om skuddtrefninger og martyrofre. På stridsvognene midt i den kokende storbyen satt unge russiske soldater og diskuterte invasjonen med rasende folkemengder – som på det mest bestemte avviste at de hadde noe som helst behov for å bli befridd. Det ble vist en utrolig disiplin fra befolkningens og fra soldatenes side. Det var nok med på å forhindre noe som kunne blitt et veldig blodbad, sier Treholt.
Demonstranter som protesterer mot den sittende tsjekkiske statsministeren Andrej Babi, under en seremoni i forbindelse med 50-årsdagen for den sovjetiske invasjonen. Scanpix/EPA. Les mer Lukk
– Vi tok oss inn til den norske ambassaden. Den første vi møtte var Aftenpostens Per Egil Hegge som hadde okkupert ambassadens telexmaskin, som nok aldri hadde vært utsatt for et så intenst skrivetempo. Arne Finborud og Gudleiv Forr fra Dagbladet var også i Praha da invasjonen kom.
– Jeg fikk ringt Arbeiderbladet og utenriksredaktør Herman Pedersen. Etter et halvt minutts konferanse med nyhetsredaktør Rolf Gerhardsen ga han tilbakemelding om at alt stoff fra Praha ble mottatt med takk. Dermed var en krigskorrespondent født, forteller Treholt.
– Terje Dalen fra Arbeideravisa, Pål og jeg skrev noen artikler før de reiste ut sammen med Brit. Jeg kan ikke huske helt hvordan transporten ut fra Tsjekkoslovakia ble arrangert, sier Treholt.
Smuglet film
Brit Treholt reiste hjem med buss gjennom Europa sammen med andre vestlige turister, skriver Arbeiderbladet. Hun smuglet med seg en nyhetsfilm for nyhetsbyrået UPI i veska, og kunne fortelle om unge mennesker som ble holdt igjen av tsjekkiske grensevakter, sannsynligvis tsjekkere som forsøkte å flykte.
Arbeiderbladet, 29. august:
«Tropper ut av Praha fredag hvis fortsatt stille»
«De unge er bitre», fastslår Arne Treholt og Arbeideravisas Terje Dalen under felles byline.
Den 30. august: «Bajonettene rår i Praha! Dubcek fast i Sovjets jerngrep», er overskriften på Treholts sak på forsida av avisen, som også prydes av bryllupsbildet til det nygifte kronprinsparet Sonja og Harald.
Kø av pressefolk
Arne Treholt ble igjen alene i Praha. Artiklene hans handler om det politiske spillet, om myndighetenes forsøk på å unngå et blodbad, om folkets og ungdommens kampvilje og etter hvert mismot og fortvilelse.
Den snarrådige journalisten fant snart veien utenom køen av pressefolk.
– Det var en hærskare utenlandske journalister i byen. Vi slåss alle om den eneste telexmaskinen som var tilgjengelig for utlendinger på Hotel Jalta på Vaclavske Namesti eller Wenzels-plassen. Det ble satt opp lister hvor hver fikk tildelt 20 minutter. Var du ikke på plass, ble det ikke sendt stoff hjem. Men jeg visste om et stort hotell i utkanten av Praha, som hadde vært en gave til Tsjekkoslovakia fra Sovjetunionen. Jeg tenkte at der måtte det jo være en teleks. Og det var det, sier han.
– Og hotellet var tomt! Jeg fikk førsteklasses service av hotellpersonalet og disponerte min egen teleks i opptil halvannen time om dagen. På hotell Jalta var det mange storheter innen internasjonal presse som ikke tok de tilmålte 20 minuttene spesielt alvorlig, forteller han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Sovjetiske stridsvogner på Wenceslas-torget i Praha 21. august 1968. Scanpix/AP. Les mer Lukk
Første TV-overførte militæraksjon
Praha-invasjonen var den første militæraksjonen på europeisk jord som ble TV-overført, i en tid da fjernsyn var blitt vanlig i norske hjem. TV-bildene fra Praha gjorde inntrykk på nordmenn. I Praha hadde ikke sovjetstyrkene innført kontroll av den vestlige pressens dekning av hendelsene.
– Jeg kan ikke huske at det ble lagt spesielle hindringer i veien for oss, forteller den tidligere journalisten.
I Arbeiderbladet, den 7. september, skriver han:
«Sovjetiske agenter strammer sitt grep.»
«Politikere i unåde ber Svoboda om hjelp.»
Arne Treholt visste å skaffe seg kilder.
– Jeg tok inn på et lite hotell i sentrum hvor jeg ganske snart ble gjort oppmerksom på en mystisk person som bodde på loftet. Jeg ble hans venn, en general som hadde vært med da beslutningen om ikke å gjøre motstand ble tatt. Generalen var frustrert over at heller ikke denne gangen hadde den tsjekkoslovakiske hæren fått anledning til å slåss, i likhet med den gang Hitler-Tyskland invaderte landet hans før andre verdenskrig. Han var frustrert og ute av seg. Generalen var en av mange kilder som jeg hadde jevnlig kontakt med i Praha-dagene. Jeg tok med hans memoarer til Cappelen, men de syntes manuset var for smalt, forteller Arne Treholt, og oppsummerer:
– Kuppet i Hellas i 1967 og invasjonen av Praha i 1968 var to begivenheter som overbeviste meg om at veien til fred og sikkerhet i Europa måtte gå gjennom tålmodige forhandlinger og dialog basert på gjensidig respekt og forståelse.
Etter årene i Arbeiderbladet fikk Arne Treholt jobb i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og seinere tjeneste som politisk sekretær for Jens Evensen, handels- og sjøfartsminister og havrettsminister utover 1970-tallet. I 1984 var Treholt byråsjef i UD da han ble arrestert, mistenkt for spionasje for KGB. Året etter ble han dømt for spionasje for Sovjetunionen og Irak, og satt fengslet til han ble benådet i 1992. I dag bor 75-åringen i Moskva hvor han jobber med aksjehandel etter tidligere å ha bodd noen år på Kypros.
(Artikkelen er opprinnelig publisert hos Dagsavisen)
En lengre utgave av denne saken, som tar for seg hele det begivenhetsrike 1968, ble publisert 7. mai. Den kan du lese her: 1968: Året med de dramatiske nyhetene (Dagsavisen+)
Les også fra Dagsavisen: