Hauglie til kamp for sitt politiske liv

Klokka 10 tirsdag entrer Hauglie Stortingets talerstol for å forklare hvordan og ikke minst hvorfor EU-forordningen om trygderettigheter i årevis har blitt feiltolket av både Nav og myndighetene.

Feilen har sendt minst 36 uskyldige mottakere av syke-, pleie- eller arbeidsavklaringspenger i fengsel siden 2012. Andre har uriktig fått betingede dommer for trygdesvindel, mens tusenvis urettmessig har fått krav om tilbakebetaling fra Nav.

Kinkige spørsmål

Etter at trygdeskandalen sprakk i forrige uke, er det blitt klart at også rettsapparatet helt opp til Høyesterett har sviktet. Saken har dessuten vist at EUs trygdeforordning fra 2012 aldri er blitt tatt inn i den norske folketrygdloven, trass i at den har forrang. Det ville i tilfelle vært den rødgrønne regjeringens ansvar.

Men også Hauglie bør ha noen gode svar på en rekke kinkige spørsmål. SV og Rødt vurderer allerede mistillit mot ministeren, som har hatt posten siden desember 2015.

Blant spørsmålene de vil ha svar på, er hvorfor ikke departementet og Nav trakk i nødbremsen og fikk pågående straffesaker stilt i bero straks de ble klar over omfanget i slutten av august.

Den siste dommen for trygdesvindel på feil grunnlag kom 17. september.

Hauglie må også svare på hvorfor alarmen ikke gikk tidligere etter flere avgjørelser i Trygderetten fra juni 2017.

Hva gjorde Hauglie?

Mange representanter er trolig også opptatt av å få vite hva ministeren har gjort for å forsikre seg om at Navs praksis er i tråd med regelverket.

Blant annet ba EØS' overvåkingsorgan ESA Norge i 2015 om å se på praksisen med stopp i arbeidsavklaringspenger når en person flytter til andre EØS-land.

I 2017 la Hauglie selv fram en stortingsmelding som slo fast at sykepenger og arbeidsavklaringspenger kan tas med til EØS.

I tillegg fikk staten allerede i 2013 klar beskjed fra EFTA-domstolen om at folketrygdlovens krav om at man må oppholde seg i Norge for å motta ytelser som syke-, pleie- og arbeidsavklaringspenger, ikke er forenlig med EØS-regelverket.

Likevel fortsatte Nav som før.

Omfang

Det reelle omfanget av skandalen er heller ikke kjent.

ESA krevde mandag svar på elleve spørsmål innen 4. desember, blant annet hvorfor Norge mener at reglene var annerledes før 2012. I kortene ligger en mistanke om at reglene kan ha blitt praktisert feil helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.

ESA vil også vite hvordan norske myndigheter arbeider for å finne fram til dem som er blitt rammet av skandalen, og hvordan disse skal følges opp.

Hauglie sa i helgen at regjeringen vil iverksette tiltak for rettshjelp for Nav-ofrene, og at de i tillegg vurderer en egen erstatningsordning.

På spørsmål fra NTB om hvor raskt disse tiltakene kan være på plass, og om dette vil komme som en tilleggsbevilgning på neste års statsbudsjett, henviser departementet til Hauglies redegjørelse.

Om det ikke legges midler inn i statsbudsjettet, kan Nav-ofre måtte vente til etter behandlingen av revidert statsbudsjett til våren på støtte til rettshjelp.

Gransking

Hauglie har også varslet at hun vil ha en ekstern gransking av saken.

På Stortinget har flere, blant dem Ap-leder Jonas Gahr Støre, tatt til orde for en høring i kontrollkomiteen. I tillegg bør en egen gransking i regi av Stortinget vurderes, mener han.

Slike granskinger er nokså uvanlige og er gjerne forbeholdt særlig store og omfattende saker.