Bioteknologiloven endres – Ap mener regjeringen svikter kvinnene

Regjeringen gjør en rekke endringer i bioteknologiloven. Stridstemaet eggdonasjon er ikke blant endringene. Her fra Høyres landsmøte i fjor, hvor temaet var oppe til debatt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Les mer Lukk

De fire regjeringspartiene er enige om den første store endringen i bioteknologiloven siden 2005. Men verken Ap eller Sp er begeistret.

– Vi syns det er sørgelig at man har gått bort fra eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, som det også var flertall for i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Dessuten er vi veldig skeptiske til at det fortsatt ikke tas inn i lovverket mulighet for tidlig ultralyd, i tråd med anbefalinger fra fagmiljøet, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet i en melding til NTB.

– Oppsummert svikter regjeringen kvinnene og Stortinget ved å vrake flere av endringene som komiteen gikk inn for, sier Kjerkol.

Kan få prøverør tidligere

Regjeringspartiene er enige om 23 endringer i loven. Blant annet skal den nedre aldersgrensen for prøverørsbehandling fjernes. Barnet skal få rett på å få vite sæddonors identitet fra de er 15 år, ikke 18 år som i dag. Det skal bli enklere for en familie å få samme donor til alle barna. Dessuten skal vilkåret om at genterapi bare kan brukes til behandling av sykdommer som anses alvorlige, oppheves.

Endringsforslaget inneholder ikke noe punkt om å åpne for eggdonasjon, slik det egentlig er flertall for på Stortinget. Dette punktet fikk Kristelig Folkeparti (KrF) innvilget vetorett på i regjeringsplattformen som ble forhandlet fram på Granavolden tidligere i år.

Senterpartiets Kjersti Toppe er enig med Kjerkol i at endringene er gammelt nytt.

– Alt som her blir fremstilt ble jo vedtatt da Stortinget vedtok bioteknologimeldingen i fjor vår, og var stort sett enstemmig, skriver hun i en epost.

Hun påpeker at Sp ikke støtter kravet om politiattest for par som skal få assistert befruktning, en av endringene som nå blir del av loven.

– Ellers kan vi stort sett slutte oss til alle punktene. Der er ingen historisk liberalisering eller endring, dette er en helt naturlig justering av loven og det ligger lite politikk i dette, mener hun.

Mer forskning, bedre medisin

Helsepolitisk talsperson Sveinung Stensland i Høyre mener enigheten åpner opp for mer forskning, bedre pasientbehandling og mer effektiv persontilpasset medisin, ifølge en felles pressemelding fra de fire regjeringspartiene.

Også Venstres Carl-Erik Grimstad er glad for at det legges til rette for økt forskning på gen- og bioteknologi.

KrFs Geir Jørgen Bekkevold mener enigheten viser at hans parti ikke er noen bremsekloss.

– Bioteknologi gir oss mange muligheter. De vil vi bruke for å gi mennesker et bedre liv, sier han.

Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Frp, mener partiet har vært en sterk pådriver for liberalisering av loven og fått gjennomslag for endringer som er viktige for unge kvinner og ufrivillig barnløse.

– Samtidig setter vi også tydeligere krav til de som skal få offentlig hjelp til å bli foreldre, med innføring av omsorgsattest og en øvre aldersgrense, sier hun.