Festaften for bøndene i Stortinget

Lite ante vel daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) da hun i 2014 avtalte å legge fram en ny langtidsplan for jordbruket, en stortingsmelding, at den skulle drive regjeringens støttepartier i armene på Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Hennes etterfølger Jon Georg Dale, fortsatt fra et Frp som er helt i ytterkanten av norsk jordbrukspolitikk, erkjente at han gjerne skulle gått lenger enn budskapet i stortingsmeldingen «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon», som han la fram i desember 2016.

Men det skulle bli verre. For ham, Frp og Høyre.

For da Stortingets næringskomite behandlet meldingen, viste det seg at regjeringens samarbeidspartier, representert ved Line Henriette Hjemdal (KrF) og Pål Farstad (V) lot lojaliteten til regjeringen vike og sørget for å dra landets jordbrukspolitikk inn i sentrum igjen.

Se også: Plutselig fant regjeringen ut at noe var fryktelig galt

Så vanskelig ble saken for regjeringspartiene, at næringskomiteens innstilling visstnok måtte gjennom hele 14 utkast før komiteens innstilling etter tre utsettelser ble lagt fram 6. april.

Der var en rekke av regjeringens standpunkter maltraktert, noe næringskomiteens leder, Senterpartiets Geir Pollestad fornøyd kunne oppsummere i punkt etter punkt da Stortinget i plenum behandlet saken i går kveld og natt. Se videoen under:

Noe av det viktigste var Stortingets marsjordre om inntektsmålet for bønder. I meldinga slo regjeringen fast at inntekt ikke bør være noe særskilt mål for jordbrukspolitikken.

I næringskomiteen gikk regjeringspartiene med på det motsatte standpunktet, at «inntekt både er et mål og det viktigste virkemiddelet for å nå andre landbrukspolitiske mål.»

Ikke nok med det. Line Henriette Hjemdal fikk gjennomslag for formuleringer som er vel så sterke som det Senterpartiet fikk gjennomslag for hos Arbeiderpartiet, den gang de satt i regjering.

Stortinget fastslår nå at «utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.»

– For Krf er det ikke godt nok å sikre samme prosentvise inntektsutviklingen som andre, slik målet har vært. Da må bøndene hvert år få flere kroner enn andre grupper, sa Hjemdal i gårsdagens stortingsdebatt.

Forskjellen på lik utvikling i kroner og prosent, skyldes at bøndene i gjennomsnitt har lavere årsinntekt enn gjennomsnittet av lønnstakerne. Før årets jordbruksoppgjør regner man med en årsinntekt på 360.000 kroner, etter en nedgang på 4700 kroner fra året før.

Les også: Bøndene krever 31.700 kroner per årsverk

Stortinget tok også et oppgjør med det regjeringen, Venstre og KrF sammen med avtalte i jordbruksoppgjøret 2014 og Bondelaget ble med på året etter - at de aller største brukene skulle få mye mer av skattebetalernes midler, mot at små og middels store gårdsbruk ble fratatt store summer.

I Stortingets vedtak heter det at bruk av ulike størrelser skal nyte godt av inntektsmålet.

– Produksjon utover et visst omfang bør kunne finansieres over markedet, slo Hjemdal fast.
– Jeg er glad vi har brakt jordbrukspolitikken inn mot sentrum i norsk politikk, et godt stykke unna regjeringen, var budskapet fra Pål Farstad.

– Regjeringen hadde neppe lagt fram en stortingsmelding hvis den hadde visst resultatet, slo SVs Torgeir Knag Fylkesnes fast i Stortingets sene debatt tirsdag kveld og natt.

– Vi kan rette en stor takk til Sylvi. Uten hennes initiativ kunne vi ikke kommet fram til denne endringen av norsk jordbrukspolitikk. SV er enig i 80 prosent, men ikke alt. Vi ville hatt bedre fordeling, sa Fylkesnes og påpekte at ett årsverk på et lite bruk nå gir 100.000 kroner mindre enn på et stort.

Puff i ryggen: Maken til opptakt for sine krav, kunne Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag neppe ha drømt om før de onsdag klokka 11 overrekker sitt krav til årets jordbruksoppgjør til staten.

Så gjenstår det å se i hvilken grad Jon Georg Dale og hans forhandlingssjef, departementsråd Leif Forsell, følger opp Stortingets intensjoner om at bøndene skal ha flere kroner i påsan, enn lønnstakerne kan forvente seg i lønnsoppgjørene.

Les hele saksgangen i Stortinget

Artikkelen er korrigert: Bondelaget var med på å bryte forhandlingene i 2014, men inngikk avtale inkludert den store omfordelingen til de store året etter.