Vazelina klar for siste høgg

Etter 40 år er Vazelina Bilopphøggers klare for å feire seg selv. Konserten i Oslo Spektrum blir deres største så langt. Så viser det seg at det også blir deres siste.

– Vi har holdt på i 40 år. Å spille i rockeband er hardt fysisk arbæ. Vi er i fin form, men ikke like fin som i 1979, sier Eldar Vågan.

– Det blir en litt trist 40-årsfest, da?

– Vi er glade gutter vi, men vi skal ikke undervurdere det emonsjonelle i dette, legger Vågan til.

Les også: Tre generasjoner gitarhelter

Begynner å ligne

– Nå begynner vi endelig å ligne på de vi skulle sett ut som i starten, humrer Eldar Vågan.

Vazelina Bilopphøggers feide inn i norsk musikkliv i 1980, midt i en bølge av radikal ny bølgemusikk og en gryende interesse for mer pastellfarget lettsindig pop. Her kom de med sin retrospektive form for rock’n’roll, og ble noe helt for seg selv

– Vi så ut som gamle tulllinger, med en utagerende form for opptreden. Folk trodde nok vi var eldre enn vi var, sier Vågan.

Les også: Totens svar på Lana Del Rey

Raskt gjennombrudd

Selv fikk jeg oppleve Vazelina Bilopphøggers helt i startfasen, i NM i Rock i 1980, i Nidarøhallen i Trondheim. De konkurrerte med The Kids og gruppa som skulle bli Mods, og ingen av dem vant. Det gjorde Allison fra Bergen, som ikke satte like sterke spor etter seg etterpå. "Vazelina var morsomme i tre minutter", og så spilte de i 15 minutter til, skrev jeg i Nye Takter. Det var ikke mye som tydet på at Vazelina skulle spille i en mye større sal, i hovedstaden, 40 år etter.

Men Vazelina ga fort ut singelen «Gi meg fri i kveld» og «Bilopphøggerboogie», som ble en veldig stor slager. De ble nødt til å spile inn albumet «24 timers service» i full fart, med resten av sangene de kunne. Det gjaldt å smi mens jernet var varmt. Dette kunne jo ikke vare...

– Vi var ferdig på folkehøyskolen på Tonheim. Vi skulle spille til sommerferien, og ferdig med det. Så solgte vi 100.000 album, og måtte ta oss sammen. Vi hadde spilt i andre band i flere år, men nå fikk vi ordentlige spillejobber, og da måtte vi stramme oss opp, forklarer Eldar Vågan.

Stor kontrast

Storselgerene i popverdene da Vazdelina oppsto var Elton John, Olivia Newton John, Abba og Electric Light Orchestra. Vazelina kom som en slags... kontrast?

– Ja, så absolutt, ler Eldar Vågan. For sammen med gruppas første sanger, Bjørn Berg, hadde han oppdaget rockabilly-revivalen til Robert Gordon, og så seg aldri tilbake.

Vi stilte i dress, skjorte og slips. Vi skule se profesjonelle ut. Selv om privatlivet var på bånn, sier vågan, og sammenligner Vazelina Bilopphøggers med Blues Brothers. sopm kom i gang omtrent samtidig, men ikke haddde slått gjennom som fenomen da det begynte å røre seg i høggeriet oppe på Toten.

40 år med vondt brennevin, det spiller litt på den gamle albumtittelen «11 år uten kvinnfolk». Eldar Vågan har selv tegnet plakaten for anledningen, og stått for scenedesignet, som er en utvidet utgave av det digitale bakteppet på Øyafestivalen i 2017.

Les også:Preus hylles av musikknorge

Viggo er tilbake

En ekstra attraksjon på jubileumskonserten blir et gjensyn med Viggo Sandvik, som sang i gruppa i 25 år, men sluttet i 2006, og ble erstattet av Kjetil Fosseid. Det ser imidlertid ut til at han blir eneste gjest. Eldar Vågan forteller at de har lagt opp til et program på én og en halv time, og at konserten derfor kommer til å vare i to timer slik de vanligvis holder på.

– Dette blir ikke revy, ingen kostymeskifter. Vi er nøye på det. Vi kunne hatt med flere av de vi har spilt sammen med, men nei! Når det står Vazelina Bilopphøggers på plakaten, da er det vi som spiller.

Vazelina Bilopphøggers har avlyst en spillejobb på Prøysenhuset på Prøysens fødselsdag, 23. juli 2011. Vi møtte opp i fullt antrekk, gikk på scenen, forklarte at vi ikke kunne spille, bukka og gikk av.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)