Fant livets byggeklosser på Ceres
Midt på bildet ser man Occator-krateret på Ceres. De lyse områdene i krateret vakte stor undring da Dawn-sonden nærmet seg dvergplaneten i 2015. Den foreløpige hypotesen går ut på at det lyse materialet er saltavleiringer. Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA Les mer Lukk
Dette fargeforsterkede mosaikkbildet viser området omkring Ernutet-krateret, der de organiske forbindelsene har blitt påvist. Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA Les mer Lukk
Ceres er det nest største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Nasas romsonde Dawn har gått i bane rundt dvergplaneten siden 2015. Torsdag offentliggjorde forskerne som studerer data fra sonden de første sikre funn av organiske kjemiske forbindelser på Ceres’ overflate.
Organiske molekyler er av interesse fordi de er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for liv slik vi kjenner det på vår egen planet.
Instrumentene på Dawn fant tydelige tegn på karbonholdige forbindelser på Ceres. I hovedsak er disse påvist i et cirka 1000 kvadratkilometer stort område nær det 51 kilometer brede Ernutet-krateret, på Ceres’ nordlige halvkule.
Målingene er ikke presise nok til at forskerne vet nøyaktig hva disse stoffene er, men signaturen stemmer overens med tjærelignende substanser på jorden.
– Dette er første gang vi utvetydig har påvist organiske molekyler fra bane over et legeme i asteroidebeltet, sier studiens hovedforfatter Maria Cristina De Sanctis, ved Det nasjonale instituttet for astrofysikk i Roma, ifølge LA Times.
Mer materiale var spredd i området nær krateret. Også i andre, avgrensede flekker på overflaten har romsonden påvist mønstre som er typiske for karbonholdige organiske kjemiske forbindelser.
Dette bildet gir et tilnærmingsvis inntrykk av hvordan dvergplanten ville sett ut for det blotte øyet. Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA Les mer Lukk
Studien ble offentliggjort i tidsskriftet Science torsdag. Dataene tyder på at de organiske forbindelsene stammer fra selve dvergplaneten, snarere enn å være brakt dit av asteroider.
Se også: Opplev dvergplaneten på nært hold
«Kan ha hatt primitive livsformer»
«Fordi Ceres er en dvergplanet som fortsatt kan bevare indre varme fra sin dannelse, og til og med kan ha et undersjøisk hav, står muligheten åpen for at primitive livsformer kan ha utviklet seg på selve Ceres», skriver planetforskeren Michael Küppers ved det Europeiske romastronomisenteret utenfor Madrid i en følgeartikkel i tidsskriftet.
«Ceres slutter seg til Mars og flere av gassplanetenes måner på listen over steder i solsystemet der det kan finnes liv», legger han til. Küppers deltok ikke selv i studien.
Det er viktig å merke seg at slike organiske forbindelser kan finnes også steder der det ikke er liv, skriver The Atlantic.
– Funnene åpner spennende muligheter for hvordan livets byggeklosser kom til jorden, sier doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Uppsala, Samuel Regandell, til SVT.se.
Da jorden var ung ble den bombardert av asteroider som blant annet inneholdt frossent vann. Spørsmålet er om også de organiske molekylene, kom hit med asteroidene, skriver SVT.se.
– På Ceres finnes geotermisk aktivitet, noe som kan innebærer lommer av flytende vann. Nå er det dessuten påvist organiske molekyler på overflaten. Så det finnes absolutt en mulighet for liv, men det er ikke noe vi kan fastslå med denne oppdagelsen, sier Regandell til den svenske tv-kanalen.
Les også: Saturn-finale nærmer seg
(Artikkelen fortsetter under bildet)
De organiske forbindelsene er særlig funnet i et stort område i og omkring Ernutet-krateret. Varmere farger = høyere konsentrasjon av organiske forbindelser. Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/ASI/INAF/MPS/DLR/IDA Les mer Lukk
Varmt og vannrikt?
Ceres har søyler av vanndamp som skyter opp fra overflaten. Disse geysirene kan tyde på en indre varme i den store asteroiden, som er igjen fra dens dannelse. Det kan også dreie seg om restene av et urgammelt hav. Slik indre uro kan ha ført de organiske forbindelsene til overflaten.
En kunstner har sett for seg Dawn-sonden på vei mot Ceres. Illustrasjon: Nasa. Les mer Lukk
Karbonforbindelsene og leiren man tidligere har studert åpner også for at de organiske forbindelsene ble dannet i et varmt, vannrikt, miljø, skriver LA Times. Forskerne arbeider nå med å forstå den geologiske sammenhengen disse stoffene inngår i.
I løpet av tiden i bane rundt Ceres har Dawn observert lyse saltavleiringeri dvergplanetens krater, påvist den 4 kilometer høye isvulkanen Ahuna Mons, og hjulpet forskerne å fastslå at det finnes rikelig med vann-is like under overflaten, særlig nær polene.
Studiet av Ceres kan gi bedre forståelse av hvordan livet oppsto på jorden, og hvorfor vi hittil ikke har funnet liv andre steder i solsystemet.
Dawn-oppdraget, med en prislapp på 4 milliarder kroner, ble skutt opp i september 2007 for å studere Vesta og Ceres. Dette er de to største objektene i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.
Ceres er 950 kilometer på tvers. Romsonden ankom dvergplaneten i mars 2015, etter å ha studert Vesta fra 2011-2012.
Øvrige kilder: Southwest Research Institute, Phys.org, Nasa
Les også: – Sannsynlig med en niende planet