Solberg sendte et «tydelig signal» til Russland

Your browser doesn't support HTML5 video.

Erna Solberg om forholdet til Russland
Regjeringen ruster kraftig opp i nord og ønsker med det å sende en tydelig melding til Russland om at NATO-landet Norge vil ta vare på sin sikkerhet.

– Det er et viktig signal å gi, sier statsminister Erna Solberg (H).

Forholdet til Russland preget store deler av Solbergs tale til Høyres landsmøte på Gardermoen, som startet fredag.

Hun trakk opp tyskernes angrep på Norge i aprildagene i 1940, og hvordan landet den gang ikke hadde god nok forsvarsevne. Det var en lekse vi har lært av og som vi ikke glemmer, understreket hun, og minnet om at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Russland har endret seg mye det siste året.

Les også: Solberg lover åpenhet om køene i eldre­om­sor­gen

– Vi vet ikke hvilket Russland vi vil stå overfor i fremtiden, sa Solberg i landsmøtetalen.

Samme dag foreslo regjeringen forsvarsinvesteringer for flere milliarder for å styrke Hærens kampkraft. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) la fram planer om blant annet å modernisere stridsvognene Leopard 2 og anskaffe kampluftvern til Brigade Nord. Kunngjøringen kommer dessuten dagen etter at det ble kjent at regjeringen bidrar med 500 millioner kroner til gruveselskapet Store Norske på Svalbard. Solberg medgir at hun ønsker å sende en melding til russerne.

– Jeg tror det samlet sender et vesentlig signal om at Norge er et alliert medlem av NATO, og at vi kommer til å ta vare på vår egen sikkerhet gjennom å styrke den. Det er et viktig signal å gi, sa Solberg.

– Lite å være stolt av

Hun mener den ustabile situasjonen i Russland betyr at Norge må være forberedt på endringer, både til det bedre og til det verre. I landsmøtetalen konsentrerte hun seg om Norges evne til å forsvare oss mot trusler utenfra.

– Vi har økt forsvarsbudsjettene i vår regjeringsperiode, og det skal vi fortsette med. Norges frihet og selvstendighet er for viktig til at Høyre kan slå seg til ro med den forsvarsevnen vi har i dag.

Solberg ramset opp store personer og stolte øyeblikk i Russlands kultur og historie, og la også vekt på det gode samarbeidet som har preget forholdet mellom de to nabolandene.

– Det er trist å se at dette landet, som har gitt verden så mye, nå utvikler seg i negativ retning. I Russland er demokrati og ytringsfrihet under hardt press. Russland har brutt folkeretten, annektert en del av et annet land og destabiliserer Ukraina. Homofile, frivillige organisasjoner og politiske opposisjonelle opplever trakassering og overgrep, sa hun.

Solberg finner i dag lite igjen av den optimismen som rådet rundt årtusenskiftet om et mer samarbeidsorientert Russland.

– Den politiske utviklingen er lite å være stolt av, slo hun fast.

Mer penger til Syria

Andre vanskelige utenrikspolitiske temaer sto også sentralt i talen. Solberg kunngjorde at Norge vil gi mer penger til humanitær hjelp i Syria og nabolandene. Bevilgningen kommer i revidert nasjonalbudsjett, men hun ville fredag ikke tallfeste noe beløp.

Hun erkjente at det internasjonale samfunnets respons på flyktningkrisen er for liten.

– FN ber om penger til 4 millioner flyktninger i nabolandene. Inne i Syria er nøden enda større. Der trenger 12 millioner mennesker nødhjelp. I en slik situasjon mener jeg vi har en forpliktelse til å øke innsatsen der den betyr mest for flest, sa Solberg.

Med sterke ord beskrev hun flyktningkatastrofen som har preget nyhetsbildet de siste dagene.

– Middelhavet skal ikke være en kirkegård, sa statsministeren og minnet om at vi som er privilegerte, har et ansvar for å hjelpe.