Regjeringen og støttepartiene vil ha asylenighet mandag

– Ingen vil gå fra forhandlingsbordet og være veldig fornøyd, sier KrFs mann ved forhandlingsbordet, Geir Jørgen Bekkevold, til NRK.

Både i regjeringspartiene og støttepartiene i Stortinget forberedte man seg mandag på at det kan bli svært sent før forhandlerne får ta kvelden. De setter seg rundt forhandlingsbordet i Justisdepartementet klokken 17 mandag. Målet er å bli enige før dagen er omme om hvilken asyl- og innvandringspolitikk den blåblå regjeringen skal føre, får NTB opplyst. I hovedsak dreier det seg om en konkretisering av den særskilte samarbeidsavtalen, spesielt på punktet om lengeboende asylbarn.

Etter det NTB forstår ønsker støttepartiene å forankre det fremforhandlede resultatet i sine respektive stortingsgrupper under gruppemøtene onsdag. Venstres landsstyre vil trolig bli orientert til helga, under partileder Trine Skei Grandes tale til landsstyremøtet.

Frykter liberalisering

Det er justisminister Anders Anundsen (Frp) som representerer regjeringen i forhandlingene. Men det stopper ikke stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) fra å hisse på seg støttepartiene ved å kreve en strengere asyl- og innvandringspolitikk og true med å stemme imot en avtale som har «for mange smutthull og for mange steder der det er rom for tolkning».

– Vi kan ikke ha et mindretallsdiktatur der to minipartier på 5 prosent bestemmer landets fremtid med hensyn til asyl og innvandring, sier Tybring-Gjedde.

Bekkevold understreker imidlertid at alle parter må gi og ta. Det betyr at Frp trolig får gjennomslag for en strengere asylpolitikk, på enkelte områder. Det ligger forslag på bordet «som ikke akkurat er KrFs politikk», ifølge Bekkevold.

Venstres Sveinung Rotevatn poengterer at Tybring-Gjedde har stemt for samarbeidsavtalen om utlendingsfeltet. Det første Frp-representanten derfor bør gjøre, er å «lese hva han faktisk har sagt ja til», ifølge Rotevatn.

– Det bidrar ikke til et godt kompromiss å skjelle ut samarbeidspartnerne sine i mediene, sier Rotevatn.

Les også:Får asyl - drar til hjemlandet på ferie

Forhandler på overtid

Forhandlingene er allerede langt på overtid når de nå synes å ta fatt på sluttspurten. I et intervju med NTB i fjor, uttalte justisminister Anders Anundsen (Frp) at målet var å komme i havn før jul. Utlendingsfeltet var allerede før valget utpekt av KrF-leder Knut Arild Hareide som et hvor det er betydelig avstand mellom partiene. Det synes fortsatt å være oppfatning i begge støttepartier.

Tybring-Gjeddes krav er at færre asylsøkere innvilges opphold, at det etableres lukkede asylmottak og at de som får avslag, sendes raskt ut. Han vil også ha en 24-årsgrense for familiegjenforening. Det er punkter som allerede er nedfelt i avtalen, og som alle fire partier dermed er bundet av.

Usikkerheten synes knyttet til hvor stort rom man skal gi til skjønnsutøvelse, blant annet på punktet om aldersgrense for familiegjenforening. Punktet som i størst grad trenger konkretisering, synes likevel å være det om omfatter såkalte lengeboende asylbarn. Avtalen innebærer at dette skal gjøres gjennom en endring av lov eller forskrift, ifølge justisministeren.

Det handler blant annet om å tydeliggjøre hva som skal regnes som «barnas beste», det som i avtalen er blitt kalt «barnefaglig forsvarlig», og hvordan dette skal vektes mot såkalte «innvandringsregulerende hensyn».