Jenta: – Avgjørende med åpenhet i Øygard-saken

Den fornærmede jenta på vei ut av rettssalen før domsavisgelsen i Øygard-saken i Eidsivating lagmannsrett tilbake i mai i år. (Foto: NTB scanpix) Les mer Lukk

Den 17 år gamle fornærmede insisterte på at rettssaken mot Rune Øygard måtte føres for åpne dører. Det var den eneste måten hun kunne ta til motmæle i offentligheten på.

– Man blir oppgitt når man ser ting i mediene som ikke er sant, og attpåtil når man ikke kan gjøre noe med det selv, sier den 17 år gamle jenta som i løpet av en snau toårsperiode hadde et seksuelt forhold til Rune Øygard.

Samme dag som den tidligere ordføreren i Vågå kommune ble rettskraftig dømt til to år og tre måneders fengsel, forteller den nå 17 år gamle jenta at hun fant det maktpåliggende å kreve at saken skulle føres for åpne dører.

Det kommer fram i et intervju som ble vist torsdag på seminaret Åpenhetstinget i regi av ledende presseorganisasjoner – om den paradoksale situasjonen at det var tiltalte som ville lukke dørene, mens fornærmede ville ha mest mulig åpenhet.

Følte seg hindret

– Jeg kunne ikke gå ut i mediene og fortelle hva som hadde skjedd, men måtte sitte og se på nyhetene og høre hva som ble sagt der. Jeg kunne ikke fortelle alt. Jeg satt bare hjemme og forsøkte å roe meg ned litt, sier 17-åringen nå.

Øygard selv hadde aktivt brukt mediene til å snakke om saken og prosedere sin uskyld. Den fornærmede jenta følte seg på sin side kneblet av rettsprosesuelle regler. Hun kunne ikke ta til motmæle uten å røpe detaljer og beviser i saken.

Et sentralt bevis som bød på store etiske problemstillinger for journalistene som dekket saken, var detaljnivået i den sterkt seksualiserte Skype-kommunikasjonen mellom Øygard og jenta.

Bakgrunn:Øygard fikk historisk streng straff i Høyesterett

Viktig for forståelsen

Jentas bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdal påpeker at vitner og folk i lokalsamfunnet til jenta og hennes familie gjorde seg opp en mening om saken ut fra ensidige framstillinger i mediene. Det fikk store sosiale konsekvenser for jenta og hennes familie.

– For å få belyst saken tilstrekkelig viste det seg at det var nødvendig å gå ut med mange detaljer, flere enn jeg hadde ønsket i utgangspunktet. Hvis ingen fikk vite hva slags beviser Øygard ble domfelt på, ville det blitt mye vanskeligere å få folk til å forstå at dette er en riktig dom, sier Hjortdal med henvisning til domfellelsene i Sør-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.