Språkrådet ber om en samlet ordbokpolitikk
Språkrådets direktør Arnfinn Muruvik Vonen (t.v.) og styreleder Ottar Grepstad peker på fire prioriterte tiltak for en samlet ordbokpolitikk. Her er de to med kulturminister Anniken Huitfeldt. Arkivfoto: Thomas Winje Øijord/NTB scanpix Les mer Lukk
I et 12 sider langt brev til Kulturdepartementet (KUD) skisserer rådet hva det mener bør være innholdet i en samlet ordbokpolitikk. KUD har nylig svart, blant annet ved å spille ballen tilbake til Språkrådet, med oppfordring om å komme med konkrete forslag og vurderinger.
Språkrådets styreleder Ottar Grepstad og direktør Arnfinn Muruvik Vonen peker på fire prioriterte tiltak.
Det første er at det blir utviklet gode og nyttige ordbøker også etter at det store prosjektet Norsk Ordbok 2014 blir fullført etter planen i 2014. Dette verket, i 12 bind, dekker nynorsk og dialektene.
Les også: Språkrådet sier ja til ny nynorsk
Språksamlinger
Dernest peker Språkrådet på at det trengs et vitenskapelig ordbokverk også for bokmål, og at både dette og Norsk Ordbok må holdes ved like og være komplett tilgjengelige i digital form. Det Norske Akademis store ordbok er under arbeid, men har foreløpig ikke fått tilstrekkelige bevilgninger til å bli fullført.
Det tredje punktet på Språkrådets prioriteringsliste er en plan for å bevare og videreutvikle de språksamlingene som i dag finnes ved universitetene. Her uttrykker Språkrådet bekymring fordi arbeidet med disse samlingene – blant annet stedsnavnsamlinger – ikke prioriteres av universitetene i samme grad som tidligere.
I det fjerde punktet påpeker Språkrådet at dersom de statlige bevilgningene til ordboksarbeid også etter 2014 blir omtrent på dagens nivå, «vil vi raskt kunne merke forbedringer i dokumentasjonen av språk i Norge.»
Les også: Språkrådet vil lage godt, norsk dataspråk
Minoritetsspråk
I brevet til KUD peker Språkrådet spesielt på udekkede behov for tospråklige ordbøker mellom norsk og de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes (romfolkets to språk). Det samme gjelder blant annet ordbøker mellom nyere minoritetsspråk som polsk, somali og arabisk, og ordbøker mellom de skandinaviske nabospråkene.
«Språkrådet mener det er store udekkede behov for tospråklige ordbøker, særlig for språk som mangler omfattende leksikalsk dokumentasjon fra før: de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk», heter det i brevet til Kulturdepartementet.