Willoch: – 22. juli burde gitt nyvalg

Willoch sier til Vårt Land at oppfølgingen av 22. juli viser svakheten ved at det ikke kan skrives ut nyvalg i Norge. Han viser til at alle andre parlamentariske stater har en form for oppløsningsrett.

– Hvis man kaster regjeringen Stoltenberg på grunn av fatal mangel på gjennomføringsevne, sitter man jo med det samme stortingsflertallet, sier den tidligere statsministeren.

– En grunn til at vårt system ikke fungerer helt hensiktsmessig i en sak som oppfølgingen av 22. juli, er at vi ikke har oppløsningsrett, sier Willoch.

Normalt å gå av

Regjeringspartiene og opposisjonen vedtok tirsdag enstemmig et felles vedtak med kritikk av det som sviktet i forbindelse med 22. juli.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener at opposisjonen med dette slutter seg til selvkritikken han utøvet på regjeringens vegne i august i fjor. Opposisjonen derimot framhever det historiske i at regjeringspartiene kritiserer egen regjering.

Ingen fremmet mistillit mot den sittende regjeringen, men Willoch stiller spørsmål ved om det likevel ikke ligger mistillit i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Det krever atskillig fortolkning å få til at teksten i Stortingets innstilling ikke er et mistillitsvotum. Det normale ville vært å gå av etter en sånn tekst, sier Willoch som ikke ønsker å blande seg opp i dagens politikk ved å si noe om hva han mener regjeringen faktisk burde gjort.

Sammensatt

Bjørn Erik Rasch, som er professor i statsvitenskap, mener det slett ikke er sikkert at 22. juli-saken ville ført til nyvalg, dersom vi hadde hatt en ordning med oppløsningsrett.

– I Sverige ville det for eksempel ikke ledet til oppløsning, fordi det er for kort tid til neste valg. Der har man faste valgperioder med mulighet til å holde ekstravalg imellom. Verdien av ekstravalg blir mindre når man nærmer seg et ordinært valg, sier han.

Danske regjeringer har på den annen side en relativt åpen mulighet til å skrive ut nyvalg, påpeker Rasch. Han mener det imidlertid er mange faktorer som spiller inn.

– En regjering vil for eksempel ikke ha noe sterkt insitament til å skrive ut et tidligvalg hvis de ligger dårlig an på meningsmålinger, som har vært situasjonen her i Norge over en viss tid. Jeg tror dette er et mye mer sammensatt spørsmål enn jeg får inntrykk av at Willoch sier, sier Rasch. (