Eide: Høyreekstreme i Europa skal følges tettere

Eide mener diskusjonen om høyreekstremisme druknet i debatten om mental helse etter 22. juli. Han viser til at det i dommen mot Anders Behring Breivik ble slått uttrykkelig fast at attentatet var politisk motivert, og at gjerningsmannen ikke var psykisk syk.

– Vi har hatt påfallende lite debatt om det ideologiske grunnlaget, og det er egentlig en skjevhet, sier Eide i et intervju med NTB.

Han varsler at Norge nå vil holde bedre øye med høyreekstremisme i Europa.

– Vi drar i gang et prosjekt for å følge utviklingen av høyreekstreme bevegelser i Europa litt mer systematisk. Norge har kanskje et særlig ansvar, fordi det klart verste høyreekstreme terrorangrepet skjedde her. Derfor er det ikke urimelig at vi tar dette på alvor, sier Eide.

Les også: Tyskland oppretter register over nynazister

Samle kunnskap

Det siste året har nyhetsbildet vært preget av høyreradikale Jobbik i Ungarn, nynazister i Hellas' nasjonalforsamling og Marine Le Pens kjempeoppslutning i det franske presidentvalget.

Forsker Anders Ravik Jupskås peker i sin bok «Ekstreme Europa» på at ytre høyre ofte sliter når økonomi blir viktigere enn innvandring for velgerne. Men bildet er sammensatt, og utviklingen i kriserammede Hellas kan tyde på det motsatte.

Eide understreker at utviklingen mot mer ekstremisme i Europa foreløpig ikke er «kjempealarmerende». Likevel vil folk i Utenriksdepartementet nå få som spesialoppgave å følge med på høyreekstreme politiske strømninger i Europa. Ambassadene får pålegg om å rapportere hjem om utviklingen, og UD vil bygge opp en kunnskapsbase om temaet.

Norge vil også følge opp slik ekstremisme via Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og gjennom EØS-midlene. Mange av disse midlene går til å bygge opp sivilsamfunn i Sentral- og Øst-Europa.

I tillegg vil den politiske ledelsen klart og tydelig markere sin holdning til høyreekstremisme, rasisme og fremmedfrykt.

Les også: - Militant islamisme fortsatt en trussel

– Mer aktiv Europa-politikk

Ifølge Eide har politiske holdninger til krisen i EUs valutasamarbeid dreid langs to hovedstrømninger, nemlig de som kjemper for tettere integrering, og de som vil ha en løsere sammenvevd union.

Ytre høyre hører gjerne til i sistnevnte gruppe, mener utenriksministeren, og viser til Geert Wilders i Nederland og UK Independence Party i Storbritannia. Tankegodset fra disse påvirker også andre partier, ifølge Eide.

Men han tror trusselen om at Hellas var på vei ut av euroen og påfølgende panikk i finansmarkedene, nå har fått også de store partiene til å våkne.

– Man kan ikke leve med at det går den veien. Når de største sentrum-venstre- og sentrum-høyre-partiene ser hva som skjer, får vi en bekreftelse av det europeiske prosjektet. Jeg både håper og tror at disse moderate kreftene vinner fram, sier utenriksministeren.

Alt dette får også Eide til å ta til orde for en mer aktiv norsk Europa-politikk.

– Det er et handlingsrom som er uutnyttet, både for å påvirke beslutningsprosessen og når det gjelder tilpasninger i Norge.

Hans regjeringskolleger i SV og Sp har varslet at de ønsker å reforhandle EØS-avtalen, noe Eide blankt avviser. Når det gjelder motstanden mot deler av EØS-avtalen i fagbevegelsen tror Eide denne er i ferd med å avta.

– Jeg tror denne diskusjonen er i ferd med å lande. Det skyldes at man ikke kan ta arbeidsliv ut av EØS-avtalen, fordi fri flyt av arbeidskraft er en av de fire frihetene, sier han.

Les også: - Det er fullt mulig å klare oss uten EØS