Boyle klatrer videre

– I USA blir den betraktet som en superhelthistorie. Det han gjør, er liksom overnaturlig. Jeg oppfattet det aldri sånn.

Danny Boyle (54) sitter på et hotellrom i London og drøfter beretningen om Aron Ralston. I 2003 ble den amerikanske friskusen viden kjent for å ha hakket av seg armen etter en fjellklatringsulykke. Seks år senere bestemte Boyle seg for å lage spenningsdramaet «127 Hours» (norgespremiere 11. februar).

– Det handler ikke om hvordan et übermensch tilbringer seks dager der oppe og til slutt redder seg ned, sier han.

– Det handler om hvordan han endrer seg som person. Når du studerer ham nøye, skjønner du at han må gjennom en reise. Vi så jo videoene han skjøt av seg selv. Der takker han alle dem han savner og ikke har tatt nok hensyn til. Det er et tilbaketog til menneskene.

Les også: Trainspotting kan få oppfølger

Roser Franco

Du skal ikke være lei deg hvis du ikke ser de samme nyansene som Boyle til enhver tid. Med sitt skarpe, nordengelske blikk har han opparbeidet seg en unik posisjon som regissør. Mens «Slumdog Millionaire» (2008) tok åtte Oscar-statuetter, er «127 timer» nominert til seks.

Ikke minst står hovedrolleinnehaver James Franco foran et definitivt gjennombrudd hvis han får sin gullgubbe 27. februar.

– Vi vurderte en masse karer, og han er ikke det selvfølgelige valget, for han ligner ikke Aron og er ingen friluftsfyr. Han er urban og mer opptatt av bøkene sine, humrer Boyle småfaderlig.

– Men jeg likte ham likevel. Jeg hadde sett ham i «Pineapple Express», og husker jeg tenkte: «Det der er en ordentlig skuespiller.» I en film hvor 90 prosent av 90 minutter er viet ham, må du sikre deg en type som har digert register. Vi isolerte rett og slett James i ødemarken og sørget for at han fikk fram forfallet samtidig som han drev handlingen framover.

Les også: Tre besvimte på filminnspilling

Emosjonelt tro

– Ralston var sterkt involvert, hvilket er uvanlig?

– Kommersielt ville vi vært ferdige hvis han hadde tatt avstand fra resultatet. For dette er ikke som i Facebook-filmen («The Social Network», journ.anm.), der alt dreier seg om penger. Jeg lovet ham at vi skulle være emosjonelt tro mot det han opplevde. Marerittet for alle utenfor bransjen er at «Hollywood» skal komme inn og gjøre om på slutten.

– Hvordan definerer du deg selv vis-à-vis Hollywood?

– Jeg tenker aldri på meg selv i de baner. Selv om jeg gjør opptak forskjellige steder – det være seg i Thailand eller Utah – lager jeg filmene mine her i England. Jeg har strengt tatt kun begått én produksjon til mer enn 20 millioner dollar. Det var «The Beach», som jeg ikke verdsatte. Jeg foretrekker å ha et spikret budsjett, fordi jeg liker brytningene mellom grenseløse ambisjoner og en fastlåst sum.

Les også: Leo filmer med Clint

OL-åpner

– Hvilke planer har du som kunstnerisk leder for OL-åpningen i 2012?

– Vi har akkurat begynt å jobbe med den. Beijing var så spektakulært og så dyrt, noe vi ikke kan toppe av flere grunner. Også fordi stadionet er mindre, vil vi prøve en annen tilnærming. Vi vil lage det mer intimt igjen – gå tilbake til opprinnelsen, om du vil.

Boyle smiler lurt under signaturbrillene.

– Det er alt jeg kan røpe i øyeblikket.

Les også: Slumdog tok storeslem