Lisboa-traktaten er klar

Etter at domstolen i Brno slo fast at den nye EU-traktaten ikke strider med grunnloven har den tsjekkiske presidenten ratifisert traktaten.

– Den tsjekkiske suvereniteten er ikke i fare, sa domstolens øverste dommer Pavel Rychetsky.

Domstolen har brukt de siste ukene på å behandle en klage på traktaten fra 17 senatorer, og prosessen har gjort at Klaus verken har villet eller kunnet undertegne den tsjekkiske ratifiseringen.

Klaus har i tillegg krevd å få et tsjekkisk unntak fra et rettighetscharter i traktaten, noe EUs toppledere innvilget ham på sitt møte før helgen.

- Glad

– Jeg er glad for rettens avgjørelse og at vi nå har juridisk klarering for Lisboa-traktaten. Vi er nå svært nær full ratifisering, sier den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt i en kommentar.

EU-traktaten måtte ratifiseres av samtlige 27 medlemsland før den kan tre i kraft.

Traktaten kan tre i kraft fra den første dagen i kalendermåneden etter at siste medlemsstat har fullført ratifiseringen. Nå kan altså traktaten teoretisk innføres fra 1. desember.

Ekstraordinært toppmøte

Det er ventet at det svenske EU-formannskapet vil innkalle de 27 EU-landenes stats- og regjeringssjefer til et ekstraordinært toppmøte. Der vil hovedsaken være å få på plass hvem som skal fylle de to nye toppjobbene i EU-systemet som traktaten innfører.

Den ene er en ny fast president for Det europeiske råd, EUs øverste organ. Dette vervet går i dag på rundgang med de roterende formannskapene.

Den andre jobben er EUs nye «utenriksminister», som vil bli sjef for et nytt og forsterket «utenriksdepartement» og være visepresident i EU-kommisjonen. Når denne posten er klar, kan EU-kommisjonens president José Manuel Barroso endelig få satt sammen et nytt kollegium.

– Jeg håper vi kan gå framover så fort som mulig med nomineringen av de to jobbene. Etter dette, og når jeg har fått den komplette listen av kandidater for den nye kommisjonen, kan jeg sette sammen kommisjonen, sier Barroso og understreker at han er «ekstremt fornøyd» med avgjørelsen i Tsjekkia.

Navnelek

Diskusjonene om toppjobbene har allerede lenge foregått i gangene i Brussel. Briten Tony Blair var lenge regnet som favoritt til presidentstillingen, men mye tyder på at motstanden mot ham er for stor. EUs regjeringssjefer ønsker seg trolig en mindre profilert politiker til denne jobben.

Luxembourgs statsminister, Jean Claude Juncker, og Nederlands statsminister, Jan Peter Balkenende, er blant kandidater som nevnes ofte. Også den belgiske statsministeren Herman Van Rompey nevnes.

Til utenriksposten, som skal erstatte dagens utenrikssjef og kommissær for utenrikssaker, er den britiske utenriksministeren, David Miliband, og den svenske utenriksministeren, Carl Bildt, blant navnene mange spekulerer i.

Ingen har offisielt gått ut med sine kandidaturer, ettersom jobbene formelt sett ikke finnes ennå. Og selv om noen av kandidatene nok allerede driver valgkamp på bakrommet, ønsker ingen å gå ut offentlig av frykt for å stå igjen som taper hvis de ikke får jobben.

– Slike prosesser eter politikere, konstaterte sittende EU-formann Reinfeldt på EU-toppmøtet før helgen. (©NTB)