Nysgjerrig-Petter

Universitetsdørene i sentrum er lukket og låst, men én person er fortsatt på jobb i et bygg i sommerdvale. Enn så lenge. Snart står Sverige for tur etter en overgang som rystet deler av svensk akademia. Ottersen sa først ja til rektorstillingen ved Göteborgs Universitet, men takket så nei da Karolinska institutet kom tilbake på banen. I Göteborg følte de seg snytt og styreleder Cecilia Schelin Seidegård sa til Göteborgs-Posten at hun følte Ottersen hadde gått bak deres rygg.

– Karolinska kontaktet meg først, men da prosessen der stoppet opp valgte jeg å takke ja til Göteborg. Jeg var genuint på vei dit, men da Karolinska tok kontakt igjen var det noe jeg ikke kunne si nei til.

– Styrelederen sier du gikk bak ryggen deres?

– Hun må få si hva hun vil, men jeg var tydelig på at jeg var i to ansettelsesprosesser. Det er ikke noe hyggelig å havne i en slik situasjon og jeg skjønner at det ikke ble godt mottatt i Göteborg. Jeg må bare beklage dilemmaet som oppsto. Jeg har stor respekt for Göteborgs Universitet.

– Det er kun kvalitet som teller

Ottersen valgte altså Stockholm, der de prøver å komme seg etter Macchiarini-skandalen som slo ned med full kraft i fjor. Mer om det senere.

Ottersen peker utover Universitetsplassen. Det er fortsatt et par uker til flere tusen studenter skal samle seg der. Spente og klare for en ny fase i livet. I åtte år har talen fra rektor Ottersen vært en del av denne dagen. Selv kaller han det magisk. Men han har gjort det for siste gang. 1. august tiltrer rektoren sin nye jobb i Stockholm. Han forlater et universitet, delvis bygget på leirgrunn, men som ifølge Ottersen står stødigere enn noen gang.

– Jeg synes vi har fått til ganske mye.

Han trekker frem at universitet er blitt mer internasjonalt, med flere ansatte og studenter fra utlandet. Han snakker også om en økning i ekstern finansiering til universitetet. Rundt halvparten av alle Norges bevilgninger fra Det europeiske forskningsrådet går til UiO.

– De gir midler til forskning av høy kvalitet. Det er kun kvalitet som teller, sier Ottersen.

I år hadde over 18.000 studiesøkere UiO som førsteprioritet. Det er rekord.

– Jeg synes vi har fått en veldig god status både nasjonalt og internasjonalt.

Antrekket er sommerlig. Shorts, skjorte og joggesko. Han sitter der som en kontrast til herrene på veggene i møterommet, som i stiv og høytidelig kledning ser morske og alvorlige ut. Blikket hans vender rett frem mot Ibsen-klokken, som tar oss med tilbake i tid.

– Det er umulig å ikke bli historie- og kulturinteressert av å jobbe her, sier Ottersen.

Les også: Slik stiller du først i leiekøen

(Saken fortsetter under)

En av Norges mest siterte

Hovedkontoret er på Blindern, men kontoret i sentrum er ypperlig som base for møter på Stortinget og besøk fra utenlandske gjester. Rommet vitner om en stolt bit av norsk historie. Ved siden av Ottersen ligger en sykkelhjelm i militært utseende.

– Den skal være av de beste. Det er ikke alltid like trygt å sykle i Oslo, sier Ottersen.

Hodet må beskyttes i denne jobben. Hodet som gjorde at han kom inn på medisinstudiet allerede som 18-åring, rett etter videregående. I løpet av studiene startet forskerkarrieren som har ført ham dit han er i dag. Han er ifølge Google Scholar sitert mer enn 36.000 ganger i vitenskapelig litteratur, som gjør han til en av Norges mest siterte forskere internasjonalt.

– Det er hyggelig at arbeidene mine blir lagt merke til. Det er ikke så mye vits å skrive hvis det ikke blir lest og sitert.

Jobben som venter ham nå er på et universitet han har sett opp til gjennom hele karrieren. Instituttet som huser Nobelforsamlingen som utpeker nobelprisvinneren i medisin eller fysiologi.

– Jeg virkelig beæret over å få lov til å jobbe for Karolinska Institutet. For en forsker innen medisin er det toppen av alt. Det er stort for meg.

Les også: Euro har snudd mot dollar

Skandalen som kostet liv

Inngangen til jobben er kanskje ikke den han hadde sett for seg på forhånd. En stor skandale er rullet opp på Karolinska etter ansettelsen av den italienske kirurgen og forskeren Paolo Macchiarini. Basert på egen forskning innen stamceller opererte italieneren inn et nytt strupehode i plast på personer med strupekreft. Tre personer ble operert i Sverige i perioden 2011 til 2013. Alle fikk store komplikasjoner i etterkant av operasjonen, og alle er nå døde.

I alt er åtte personer operert på verdensbasis med Macchiarinis metode. Bare to av dem lever i dag.

Skandalen ble et faktum etter at dokumentarserien «Experimenten» på TV-kanalen SVT ga offentligheten et innblikk i operasjonene og Macchiarinis arbeid. Forskningsgrunnlaget var for dårlig, han skal ha løyet om at operasjonene var etisk godkjente på forhånd og det viste seg at metoden aldri var blitt prøvd ut på dyr. Det ble også brukt medikamenter som ikke var godkjent av Läkemedelsverket.

I 2014 varslet fire kolleger av kirurgen om at operasjonsresultatene var omtalt for positivt. Kirurgens beskrivelse og rapportering av pasientenes helsetilstand stemte ikke med den reelle situasjonen. En påfølgende ekstern gransking ved Universitetet i Lund konkluderte med forskningsetiske brudd fra italieneres side.

Men Karolinska fortsatte samarbeidet med Macchiarini. Etter dokumentarserien fikk han sparken i mars i fjor og en ny ekstern granskningskomité ble satt ned. Rapporten beskriver en situasjon der ingen ved instituttet eller sykehuset stilte spørsmål. Konkurranse, prestisje og gruppedynamikk gikk foran. Til den svenske avisen Expressen har Macchiarini uttalt at han føler seg dårlig behandlet av svenske medier og avviser at han har gjort noe galt.

Les også: Norge dårligst på kollektiv transport i Europa

Må innarbeide ny arbeidskultur

Ottersens forgjenger forlot sin rektorpost i februar i fjor. Det samme gjorde flere andre ledere ved instituttet og sykehuset.

– Denne saken har vært en stor belastning for Karolinska. En av oppgavene mine blir å takle denne skandalen på en god måte og innarbeide en arbeidskultur så det ikke skjer igjen. Forskerne må rett og slett få tilbake arbeidsgleden som er viktig for å yte på toppnivå og forsknings-kvaliteten må igjen få fritt utslag, sier Ottersen.

– Hva er ditt inntrykk av det som skjedde?

– Nå er ikke denne saken ferdig analysert ennå, så jeg vil ikke trekke de store konklusjonene. Vi må sørge for en arbeidskultur med etterlevelse av regler som sikrer at dette ikke skjer igjen.

– For det som har skjedd skulle absolutt ikke skjedd?

– Det er ingen tvil om at dette var en beklagelig og sørgelig affære. Vi kan enes om at mye gikk feil.

– Karolinska blir beskrevet som et institutt med en usunn akademisk kultur preget av elitisme og prestisjetankegang. Hva tenker du om det?

– Jeg vil ikke nødvendigvis gå god for slike beskrivelser, men det sier seg selv at når en sak kan få så store dimensjoner som denne fikk, så har det skjedd feil. Men jeg er overbevist om at Karolinska har så mye kvalitet og så mye styrke i det faglige at de kommer seg bra gjennom denne skandalen. Det vil ta litt tid, men de kommer til å klare det. Jeg tror faktisk de kan komme styrket ut av denne skandalen.

– Det handler også om tilliten fra befolkningen?

– Ja, omdømme er utrolig viktig. Vi må bygge opp organisasjonen basert på tillit til de ansatte og forskerne. Men vi må ikke sette i gang med masse kontrollrutiner og nytt byråkrati. Det er den største feilen vi kan gjøre.

– Blir denne jobben den største utfordringen du har hatt?

– Det blir i hvert fall den mest inspirerende oppgaven jeg noen sinne har tatt på meg. Det er flott å være rektor på UiO, for all del, men denne institusjonen kjente jeg godt fra før. Nå blir jeg rektor på et universitet jeg bare kjenner utenfra.

Les også: iPhone 8 blir forsinket?

– Alltid vært veldig nysgjerrig

Fredrik 6. ser ned på oss fra sin posisjon oppe på veggen. Mannen som skrev under på at Norge skulle få et universitet. Ottersens fødeby Kongsberg var lenge en av kandidatene til å få universitetet. Det gjør ham stolt. Det endte med plassering i Oslo og Ottersen har fulgt etter, via Notodden, Mo i Rana og Trøndelag.

– Jeg flyttet mye som barn, så jeg er nok litt rotløs. Jeg klarte aldri å få de samme dype røttene som de som bor på samme sted hele tiden. Det er nok Trøndelag og Kongsberg jeg føler størst tilknytting til.

Avisa Sør-Trøndelag omtaler han som «Ole Petter Ottersen fra Hemne» Men de siste 40 årene, og mer enn det, er det Oslo som har vært byen hans. UiO har han hatt som base helt siden medisinstudiene på 70 og 80-tallet, bare avbrutt av noen engasjement på universiteter i utlandet. Han har vært leder for både et norsk og nordisk senter for fremragende forskning og vært sjefsredaktør for det vitenskapelige tidsskriftet Neuroscience. Blant annet.

Det startet på ungdomsskolen da han leste en bok om biologi fra Gyldendals serie om moderne vitenskap. Han leste om hvordan livet utvikler seg, hvordan organismen fungerer, hvordan hjernen fungerer. Han ble betatt. Men for å komme inn på medisinstudiet rett fra videregående må du mestre mer enn biologi. Han var en skoleelev som tok til seg det meste av kunnskap.

– Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig og funnet glede i å jobbe med alle forskjellige fag. Det er også viktig når du leder et universitet. Du kan ikke bare se på de snevre områdene du selv forsker i, men også ha interessen for andre fag og se koblingen mellom dem.

(Saken fortsetter under)

– Ingen lederambisjoner

Når han ikke sitter dypt inne i forskningsartikler eller har ledermøter på kontoret, dyrker han sin interesse for kunst og kultur. Eller han tar en tur opp til den norske fjellheimen. Rondane, Jotunheimen, Trollheimen, Lofoten, Svalbard. Men ingen søndagstur med nistepakke og kakao, han løper opp til fjelltoppene.

– Jeg er for utålmodig til å gå.

Han trener hver dag. Ofte på spinningsykkelen hjemme.

– Jeg er over 60 år, så formen er ikke som den var. Men den er ikke helt dårlig. Jeg tror ikke du overlever en lederjobb som dette uten en viss fysisk form.

Han skal være i Stockholm frem til 2022. Etter de fem årene er han klar for å trekke seg litt tilbake og bruke hundre prosent av tiden på forskning.

– Jeg har ingen lederambisjoner utover de fem årene i Stockholm. Da er det nok.

– Ingen planer om en pensjonisttilværelse?

– Det er en selvmotsigelse å tro at du kan pensjoneres fra det å være forsker. Forskningen griper så dypt inn i personligheten at du er forsker frem til du ikke er noe lenger. Jeg respekterer aldersgrensen for det å være professor, men forholdene må legges til rette for å kunne drive forskningsinteressene videre. Forskerne må få lov til å søke finansiering og lede og drive forskningsprosjekter også etter at de har gått av med pensjon som professor.

Nysgjerrigheten hans vil alltid være der. Ønsket om å finne ut nye ting, om å lære nye ting. Har du forresten noen spørsmål om vindruenes genetikk? Ottersen har et foredrag på lur.

Saken er opprinnelig publisert på Finansavisen