Bli en livredder i sommer
Your browser doesn't support HTML5 video.
Dette må du alltid huske om du hjelper en som drukner Les mer Lukk
Badevettregler
- Bruk redningsvest i båt, på brygge og nær vann.
- Lær å svømme.
- Før du går uti, forsikre deg om at du kan komme opp igjen.
- Bad helst sammen med andre.
- Stup bare der det er dypt og trygt.
- Svøm langs land.
- Hold avstand og svøm utenom brygger og stupebrett.
- Dytt ikke andre ut i vannet, dukk aldri noen under vann.
- Hold deg på land hvis du føler deg kald eller uvel.
- Rop på hjelp bare hvis du er i fare – aldri ellers.
Sommer er synonymt med bading og ferdsel på vann og langs strand. Da er det viktig å være oppmerksom slik at man unngår ulykker.
I fjor omkom 91 personer som følge drukningsulykker i Norge. En tredjedel av dem omkom i juli, august og september.
Norges Livredningsselskap sier at de viktigste, forebyggende tiltakene man kan gjøre, er å følge «Badevettregelene» (se faktaboks).
– Hvis man følger badevettreglene, bader sammen med andre, passer på hverandre, er forsiktig og alltid er sikker på at man har gode ruter opp på land, har man kommet langt for å gjøre badingen så trygg den kan bli, sier Claire Ann P. Alfonso, president i Norges Livredningsselskap, til ABC Nyheter.
Så langt i år har 28 personer druknet, ifølge tall fra Redningsselskapet. Dersom du er på stranden og noen trenger hjelp, kan det være vanskeligere å oppdage enn man tror.
Les også: Drukning ser ikke alltid ut som drukning
Legger hodet bakover
– Ofte vil ikke den som drukner klare å rope om hjelp, veive med armene eller de andre tingene man ofte ser på film, sier Alfonso.
Hun sier at det er viktig å bruke egen intuisjon og forståelse for å oppdage at noen trenger hjelp. Men det finnes noen tegn man kan se etter.
Illustrasjonsfoto Slik ser det som regel ut når noen holder på å drukne. Les mer Lukk
– Den som har problemer vil ofte legge hodet bakover i et forsøk på å holde munnen over vann, og man vil noen ganger se at ansiktet «dupper» over og under vann. Beina henger ofte rett ned, øynene blir uklare og uten fokus, og noen ganger kan det se ut som den som har problemer forsøker å klatre opp en stige som ikke er der.
Bruk «forlenget arm»
Når man oppdager at noen har problemer, er det viktig at man varsler nødetatene umiddelbart. De kan veilede deg hvis det er noe du trenger å gjøre før ambulansen kommer.
– Man kan enten kaste ut noe som flyter som den som har problemer kan holde fast i, kaste ut et tau for å trekke personen inn, eller bruke det som kalles en «forlenget arm» som man strekker ut til personen som trenger hjelp. En forlenget arm kan for eksempel være en gren, et tau eller en genser.
Det er viktig å ha noe mellom den som redder og den som skal bli reddet. Det kan nemlig være svært farlig å hoppe ut i vannet uten en forlenget arm.
– En person som holder på å drukne kan fort få panikk, og kan ende opp med å holde fast og trekke under den som forsøker å redde, sier Alfonso.
– Man skal derfor bruke en forlenget arm, slik at den som holder på å drukne kan holde fast i denne. Det gjør det lettere å redde den som drukner, og gjør at du selv utsetter deg for mindre risiko.
Les også: Førstehjelp ved drukningsulykker
Start livreddende førstehjelp
Dersom personen er bevisstløs, men puster og har puls, skal man legge personen i sideleie. Hvis personen ikke puster og ikke har puls, må man sette i gang med hjerte- og lungeredning.
Når personen har vært i en drukningsulykke, skal man alltid starte med fem innblåsinger før man gjør 30 hjertekompresjoner. Deretter fortsetter man med to innblåsinger etterfulgt av 30 nye kompresjoner, og fortsetter slik til ambulansepersonell sier at du kan stoppe.
Merk at dette skiller seg fra ordinær hjertestans hvor du skal starte med kompresjonene og kun gjøre to innblåsinger.
Gjør alltid noe
Det er ikke alltid like lett å holde hodet kaldt i slike situasjoner. Alfonso sier at det viktigste når det kommer til livredning er at det er bedre å gjøre noe, enn å gjøre ingenting fordi man for eksempel er redd for å gjøre noe feil.
– Gjør ditt beste og husk å varsle nødetatene med en gang, sier Alfonso.
– Ikke vær redd for å skade personen eller briste ribbein. Legene kan reparere brukne ribbein, men ikke en som ikke har fått nok blod til hjernen, sier Alfonso.
Les også: