Hvem er i størst fare for å drukne her? Drukning ser ikke alltid ut slik vi tror. Foto: Colourbox.
Drukning ser ikke alltid ut som drukning
Trodde du man veivet med armene, som på film? Nei, drukning kan foregå stille og rolig.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om drukning
• Drukning er død som følge av luftmangel etter opphold under vann.
• Bevisstløse personer og små barn kan drukne selv i grunne dammer.
• Kommer man ikke raskt opp av vannet, vil blokkering av luftveiene føre til livløshet i løpet av få minutter.
• Til sammen 21 personer har mistet livet så langt i år. Det er over en dobling fra i fjor.
• De fleste drukninger skjer under bading eller ved bruk av båt i alkoholpåvirket tilstand.
• En person som holder på å drukne er ofte ute av stand til å løfte armene eller rope om hjelp.
Faresignaler:
– Personen ligger lavt i vannet med hodet bakover og åpen munn
– Personen prøver å svømme framover, men kommer ingen vei. Etter hvert kan han også begynne å hyperventilere eller gispe.
Redning:
– Bruk forlenget arm: Rekk ut, kast ut, ro ut eller svøm ut med noe personen kan holde seg fast i.
– Igangsett førstehjelp.
(Kilde: NTB, Norsk Luftambulanse, Norsk Helseinformatikk, Store norske leksikon.)
«For rundt femten timer siden stakk jeg venstrearmen under vann og fisket opp en guttunge i begynnelsen av tenåra. Umiddelbart etterpå følte jeg egentlig ikke stort. ”Jammen godt at det gikk bra”, tenkte jeg. Så ble jeg sint på foreldrene som ikke var til stede. Jeg fikk utløp for det ved å kjefte litt på noen tyske campingturister i utkanten av stranda, men det var jo ikke deres unger, og dessuten snakket de ikke engelsk. Så badet jeg en stund, spiste og jobbet litt, før det slo meg. I dag reddet jeg kanskje et liv.»
Slik begynner Sigurd Fylling Mæle sin statusoppdatering om da han redda et barn fra å drukne.
Spredt i sosiale medier
Statusen er i skrivende stund delt over 16.000 ganger på Facebook.
– Det er åpenbart helt fantastisk at så mange har latt seg engasjere av en så viktig sak, spesielt nå som sommeren står for døren, men jeg synes det er viktigere å holde fokus på budskapet og kunnskapen som lå til grunn for det jeg gjorde, heller enn hva jeg gjorde, sier Sigurd til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFordi det var bare så vidt at Sigurd ble en helt. Som han selv skriver, så nølte han tre ganger fordi det så slett ikke ut som gutten hadde problemer. Derfor valgte han i ettertid å fortelle sin historie til andre.
«Jeg skriver dette fordi jeg var i ferd med å la være. Ved første øyekast var det nemlig ingenting som tydet på at gutten var i vanskeligheter. Han var på relativt grunt vann og vennene hans lekte i vannkanten, bare noen meter unna; ansiktet hans var tilsynelatende hele tiden over vannflaten; han verken ropte eller skrek og han veivet ikke febrilsk med armene, slik Baywatch lærte oss at mennesker alltid gjør om de er i ferd med å drukne. Jeg har sett unger leke i bølgene hundrevis av ganger før, og det så omtrent slik ut. Som et rolig barn i litt urolig vann.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDrukning ser ikke ut som drukning
Det var bare en gammel artikkel han hadde lest om hvordan drukning ikke ser ut som man tror som gjorde at Sigurd fortsatte.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Den eneste grunnen til at jeg snudde meg en andre gang og stoppet opp, i stedet for å fortsette ut gjennom bølgeskummet, var at synet av hodet som lå og duppet akkurat over vannskorpa fikk meg til å tenke på noe jeg leste for rundt ett år siden. En artikkel om hvordan drukning ikke nødvendigvis ser ut slik man kanskje skulle tro. Om hvordan man ikke makter å rope etter hjelp fordi man har mer enn nok med å få i seg luft. Om hvordan man ikke er i stand til å vinke til andre fordi man bruker hver en muskel i armene til å holde hodet over vannet. Om hvordan man kan drukne på grunt vann, med lykkelig uvitende mennesker lekende og badende på alle kanter.»
Sigurd Mæle reddet en gutt som holdt på å drukne. Foto: Privat.
«Nå ropte jeg på gutten og spurte om det gikk bra. Han så på meg, men svarte ikke, så jeg begynte å bevege meg raskt mot ham. Tre meter unna ble jeg igjen usikker på om gutten egentlig hadde kontroll eller ikke, så jeg spurte nok en gang om han var ok. Det er nesten det som er mest skremmende å tenke på. At det selv ikke på knappe tre meters hold var tydelig hva som var i ferd med på å skje. Omtrent i det jeg spurte, forsvant gutten under en forholdsvis liten bølge.»
Artikkelen fortsetter under annonsenDe fleste som drukner er voksne menn
Det er i gjennomsnitt 68 mennesker som drukner hvert år i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sammensatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Artikkelen fortsetter under annonsenMen så langt har 21 personer mistet livet i drukningsulykker. Det er over en dobling i forhold til i fjor, viser tall fra Norsk Folkehjelp.
De fleste drukninger skjer i sjøvann, innsjøer eller elver, oftest i forbindelse med bading eller ved bruk av båt i alkoholpåvirket tilstand, ifølge Store norske leksikon.
Men det var ikke det som skjedde i Spania i pinsen.
«Det var først når jeg strakk ut venstrearmen og dro ham til overflaten igjen at jeg oppdaget hvor panikkslagen han egentlig var. Han grep tak i hånden min med begge hendene og kneip til som om det sto om livet. Sannsynligvis følte han det nettopp slik. Ikke mer enn et sekund senere følte jeg den trygge sandgrunnen under beina. Han var en halvmeter kortere, så han hadde nok ikke hatt den følelsen på en god stund. Det må ha føltes som en evighet. Først sa han ingen ting, han bare stønnet. I løpet av de neste ti meterne inn til land stotret han frem et gebrokkent og gråtkvalt ”thank you” omtrent mellom hvert eneste gisp etter luft.»
Artikkelen fortsetter under annonsenDersom man blir slått bevisstløs, er svært ruspåvirket eller får sjokk kan man druken i svært grunne dammer. Det samme gjelder små barn.
«Jeg fikk lagt ham ned på en stor stein og først da begynte gutten omsider å smile. Så begynte han å le, og jeg lo litt jeg også.»
– Ta ansvar for deg selv også
Sigurd angrer i ettertid på at han ikke fikk snakket med foreldrene til gutten.
– Dere kan kanskje legge til at 80 prosent av de som drukner årlig i Norge er menn over 15 år, og at mer enn hvert tredje dødsfall er knyttet til aktiviteter i fritidsbåt. Vi har veldig lett for å la oss rive med så fort det er snakk om tap av barneliv, og det engasjementet er for all del bra, for ingenting er mer tragisk for familier, venner eller et lokalsamfunn enn det å miste et barn. Samtidig er det ingenting som er mer tragisk for et barn enn det å miste en forelder eller et annet familiemedlem, så derfor er det viktig at vi som er litt eldre husker å ta ansvar for vår egen sikkerhet i de kommende sommermånedene også, sier han til ABC Nyheter.
Og hvis du fortsatt er usikker, kan du lese artikkelen som gjorde at Sigurd reddet et liv.
Og slik kan det se ut når noen holder på å drukne: 