La vinteren bli grønnere

GRØNN VEGG: Med vintergrønne planter gjør du hagen til et triveligere sted både før snøen kommer og etter at den har dratt. Bland ulike planter og grønnfarger, råder hagedesigner Yvonne Dengin, som står ved en tujahekk med innslag av blågran. (FOTO: Vegard Grøtt / NTB scanpix) Les mer Lukk

Ikke gi opp hagen riktig ennå. Fyll den heller med vintergrønne vekster som gjør tomta til en helårsopplevelse.

Vintergrønne plantetips:  

Nåltrær

Barlind

Einer

Gran (dvergblågran, fugleredegran, balsamedelgran m.m.)

Furu (buskfuru m.m.)

Hemlokk (kanadahemlokk, fjellhemlokk, dverghemlokk)

Tuja (kuletuja)

Trådsypress

Bladbusker

Rhododendron

Mahonia

Buksbom

Kristtorn

Krypbeinved

Krypmispel

Laurbærhegg

Gravmyrt

Vinterglans

Stauder

Bergenia

Rosestorkenebb

Bispelue

Krypjonsokkoll

Takløk

Bergknapp

Bambus

Prydgress

Klatreplanter

Eføy

Kaprifol

(Kilde: Hagedesigner Yvonne Dengin)

– Mange tenker at det ikke er så farlig hva som er i hagen om vinteren, når den uansett dekkes av snø. Men kanskje må du vente til januar før snøen virkelig legger seg. Og når den forsvinner, går det gjerne to-tre måneder før det kommer nye planter, sier hagedesigner Yvonne Dengin.

Hun geleider oss fra det ene grønne til det andre ved Hageland Skajems Hagesenter i Oslo.

Grønt på grønt

Vi forbinder ofte vintergrønt med nåletrær og enkelte bladbusker som holder stand gjennom vinteren. Men en vintergrønn hage eller veranda kan også bestå av stauder, klatreplanter, takløk og prydgress.

Rhododendron, mahonia og eføy er eksempler på vekster som byr på seg selv gjennom vinteren der kulda ikke biter som verst. Sypresser, med unntak av trådsypress, trives imidlertid dårlig mange steder i Norge. For busker med nåler gjelder hovedregelen at dess mørkere nålene er, jo mer skygge tåler de. Blågrønne, lyse bartrær trenger altså mye sol.

En sikker vinner, også i krukker, er einer – som sammen med gran, furu og barlind har fått en renessanse i norske hager, ifølge Dengin. Hun har skrevet flere hagebøker og driver landskapsarkitektkontoret Dengin hage & landskap.

– Vi har gått litt tilbake til norske, hardføre planter som har tilhørighet til vår fauna, sier hagedesigneren.

– Og det er innen gran og furu det har kommet flest nye sorter i dvergvarianter de siste årene, fortsetter hun og kikker på en lav fugleredegran.

Les også: Bygde hagen inne i huset

Tujaen

Mange norske hager har en vintergrønn tuja eller flere, gjerne tett i tett som hekk. Men planten har med tida fått et heller frynsete omdømme. Motstanderne mener at tujaen er dørgende kjedelig, og at en tujahekk i hagen stjeler både lys og luft.

– Hagene våre blir fort til grønne bokser, og høye hekker virker så bastant. En hekk på 1,50 meter er normalt nok til å skjerme for innsyn fra naboen som sitter ute i sin egen hage, sier Dengin.

Men det finnes også flere typer tujaer. Vil du for eksempel ha en vintergrønn kuleformet busk i krukke, er kuletujaen et godt alternativ. Sammenlignet med buksbom blir den ikke like fort brun av livet i krukke.

– Buksbom trives best plantet i halvskyggen i hagen. Kuletuja tåler mer og er mye lettere å holde, sier Dengin.

Les også: Tornete hageglede

Kombinasjon

Men kjører vi på med vintergrønne planter uten særlig mål og mening, risikerer vi å ende opp med en «grønn grøt». Slik beskriver Dengin en hage der nær identiske grønne vekster står side om side.

– Blir det for likt, blir det rotete. Plantene gror på en måte sammen. Men grønt er ikke bare grønt. Det er gulgrønt, blågrønt og brungrønt, forklarer Dengin.

Snart står hun foran en barlindhekk der en gul sypress står i spennende kontrast. Bare nåltrær gjør hageåret til en statisk affære, mener Dengin. Med en blanding av busker, stauder, vårblomster og løker, der både blomster og bladverk får vist seg fram, vil den derimot stadig forandre seg.

Men før du fyller handlekurven med det vintergrønne, er det to ting du bør sjekke.

– Undersøk herdigheten og hvor store plantene blir. Noe som ser søtt ut i potten, kan vokse seg 12– 15 meter høyt. Og et kjempestort tre blir fort dominerende og kan irritere naboen, sier Dengin.

Les også: Eldgammelt hus på Vålerenga fikk råmoderne tilbygg

Tujaen holder stand

Tujaens rykte legger ingen demper på forbrukernes hang etter å ha den i hagen, skal vi dømme ut fra Plantasjens salgstall.

– Tuja er vinneren år etter år, og det henger nok mye sammen med prisen. Men i Sverige har salget av tuja gått ned, mens barlindsalget har gått opp, så det kommer nok til å skje etter hvert her også, sier gartner Hilde Poppe hos Plantasjen.

Selv om tujaen går fortest unna, har også barlind og einer fått et lite oppsving her til lands. Blant bladbuskene er buskbom favoritten, og kristtorn ser ut til å øke i popularitet.

– En annen trend er at vi selger mer vintergrønt til balkonger, da særlig saktevoksende planter som passer til krukker. Dette vil vi nok se enda mer av framover, tror Poppe.

Les også:

Lys opp hagen når det mørkner

Dette irriterer oss med naboens hage

Slik kvitter du deg med naboens tre

Les mer om livet

Les flere nyheter