Slik har teknologien endret språket: Ble du nettopp «ghostet» på snæpp?

(Vi.no): Om naboen forteller at han brukte hele gårsdagen på å «laike» og «snæppe», skjønner du sannsynligvis at han henger mye på Facebook og Snapchat.

Men hva med når han forteller at at han ble «ghostet» på snæpp?

Det norske språket er i stadig endring, og en av hovedgrunnene til det, er teknologien som utvikler seg i en rasende fart.

– Teknologi har endret seg raskt de siste 150 årene, og da har det skjedd veldig mye i språket også. Språket vårt speiler alltid samfunnet, vi bruker jo ord om det vi holder på med, sier Sturla Berg-Olsen, seniorrådgiver hos Språkrådet.

Les også:«Ålø» sier ungdommen. Men hva betyr det?

– Mindre formell

Og ny teknologi tilfører nye gjenstander, ny bruk av disse gjenstandene og ofte også nye omgangsformer knyttet til den nye teknologien.

– På et mer overordna nivå vil man kunne si at kommunikasjonsteknologien har medvirka til en økt intimitet i vår daglige omgang. Det handler blant annet om at det har blitt stadig færre arenaer der det oppleves naturlig å være veldig formell eller høflig, forteller Stian Hårstad, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved NTNU.

For mens vi tidligere la vekt på formale brevoppsett og hilsningsfraser når vi skrev brev på papir, har e-post-kommunikasjonen i stedet ført med seg et slags frislipp, mener han.

– Vi fyrer av et «hei!» omtrent uansett hvem vi henvender oss til, og selv om det norske språksamfunnet lenge har klart seg godt uten høflighetsfraser som «De» og «Deres», vil jeg anta at dette har blitt enda sjeldnere når vi skriver brev digitalt, sier Hårstad.

Les også:Her sier de «skinnbrokaslått» (og da bør du komme deg derfra)

«Vippse»

Ny kommunikasjonsteknologi åpner opp for språklige nylaginger av ulike typer, og ofte vil også teknologileverandøren selv gjerne fôre oss med nytt språkstoff. Som DNB har lykkes med i form av betalingsløsningen Vipps.

– Dette er en veldig bevisst strategi fra DNB, og det har de lykkes med, mener Berg-Olsen.

Hårstad er enig:

– Vipps vil gjerne vil ha «vippse» inn i språket. Dermed blir teknologien på en måte en del av normalspråket, noe jeg tror de fleste merkevarebyggere vil se på som et stort gjennombrudd, sier Hårstad.

Et annet eksempel er Facebooks «liking».

– Vi har naturligvis verbet «å like» i norsk fra før, men Facebook, og andre sosiale medier, byr fram en ny betydning av dette verbet - noe sånt som «trykke på en digital markør som viser støtte eller interesse for noe» - og dermed har det blitt behov for å lage en ny variant. I skrift ser vi dette som «å laike», «liket» og «har liket», og i tale blir det nok også sagt «å laike» og «laika», sier Hårstad.

Les også:Har du lagt merke til at kvinner og menn banner forskjellig?

Videre ser vi en tendens til at ordrøtter fra engelsk, som de ulike teknologiplattformene byr fram, blir implementert i det norske systemet.

– For eksempel får «chat» helt normalt bøyingsmønster - «å chatte, chatter, chatta, har chatta», eller «å snappe, snapper, snappa, har snappa»- uttalt med 'æ' i muntlig tale, forklarer Hårstad.

«Ghoste» og «binge»

Et eksempel på et nytt verb som handler om endring av omgangsformer i tilknytning til digitale medier er «å ghoste»:

– Kort sagt handler det om å ignorere eller overse noen i en kommunikasjonssammenheng. Dette kan også skje i det virkelige livet, helt uavhengig av digital teknologi, men nettopp teknologien har gjort det lettere å vise at man overser noen. En avsender av en snap ser at mottakeren har fått meldingen, og dermed er det mulig for mottakeren å vise at han eller hun ikke responderer, men tvert imot «ghoster» avsenderen, utdyper Hårstad.

Les også:Vet ungdommen hvorfor vi «legger på»?

Når vi kommer i en situasjon hvor vi trenger et nytt ord, lager vi det, mener Berg-Olsen.

– Så tar vi ordene fra engelsk, som å google eller binge, sier han.

Å google skjønner de aller fleste av oss. Men «binge», spør du? På godt norsk betyr det «seriefråtsing» – altså at du sluker en haug med episoder etter hverandre fra for eksempel en strømmetjeneste.

«Unfriende»

«Bil» og «fly» er eksempler på ord som har kommet av teknologisk utvikling. Når det kommer til nyere ord, har for eksempel de fleste applikasjoner, eller apper, raffinement og funksjoner som fører med seg enten nye ord eller ny bruk av velkjente ord, forklarer Hårstad.

– «Å adde» og «å laike» er eksempler på det første, mens «å blokkere» og «å dele» er eksempler på det siste. Begge de sistnevnte er jo mye brukte verb med en generell betydning, men i Facebook-sammenheng har de i tillegg en særlig betydning som handler om å kunne bruke teknologien på en viss måte, sier han.

Hårstad trekker også frem eksempelet «avvenne».

– I sosiale medier er det en direkte oversettelse av det engelske «unfriend» som handler om å markere en profil som ikke del av din digitale vennegjeng. Verbformen er altså gammel, men så har en viss teknologisk kontekst aktualisert den og gitt den en tilleggsbetydning, sier Hårstad.

Les også:Sier du «sorry» - eller «omforladelse»?

«Legge på»

Språkeksperten understreker samtidig at en del typer teknologi bare blir tatt i bruk av et lite segment, og selv om denne gruppen anvender nye ord og former, er det ikke dermed sagt at hele det norske språket – eller det norske språksamfunnet – er endret.

– Så kan man også si at vi språkbrukere er konservative av natur og helst vil holde på språkformer vi er vant med. Det har for eksempel gjort at vi fortsatt snakker om å «legge på» når vi avslutter en telefonsamtale, selv om vi ikke har noe fysisk talerør som skal legges noe sted. Jeg vil anta at det går lenge mellom hver gang særlig den yngste generasjonen bruker en slik, sier Hårstad videre.

Det samme gjelder kanskje «å slå på tråden», tror Berg-Olsen.

– Dette er noe man gjorde i telefonens barndom, men det brukes jo fortsatt. Men de som ikke har opplevd de gamle telefonene, skjønner nødvendigvis ikke hva det betydde opprinnelig, sier han.

Les også:Se hva vi fant i barneleksikonet fra 80-tallet

Utfordrende - også for yngre

Som i all språklæring må man delta i et språkfellesskap for å lære riktig bruk av ord og former. Og for å henge med på de innovasjonene som følger med ny teknologi, må man rett og slett være med på de aktuelle arenaene, understreker Hårstad.

– Og selv om aldersforskjellene i bruk av digitale medier har blitt litt redusert i løpet av de siste årene, er det nok fortsatt mange eldre som føler at det ikke behersker de begrepene og omgangsformene som gjelder på disse språkbruksområdene, sier han.

Men også blant yngre generasjoner antar han at det varierer:

– Noen digitale kommunikasjonsplattformer er vesentlig preget av interne språknormer. Å komme inn i det gruppespråket som gjelder på en slik arena, er utfordrende uansett alder, vil jeg mene.

Det er Berg-Olsen, som selv er 46 år, enig i:

– Jeg merker selv at jeg ikke følger med på alt som foregår på teknologien og skjønner ikke nødvendigvis hva andre sier, innrømmer han.

Les også:Disse ordene forsvinner fra det norske språket

Artikkelen ble først publisert av Vi.no – ny nettavis for godt voksne