– Mormor er bedre enn farmor

(Vi.no): Forskning viser at de sterkeste relasjonene i en familie generelt er mellom mor, datter og datterdatter. Oddbjørn Evenshaug, som er pedagog, forsker og lærer ved Pedagogisk forskningsinstitutt, bekrefter dette. Det har kanskje alltid vært slik at det er en mor som ordner det meste fra barnet blir født. Sånn fortsetter vanen, og mormor blir førstevalget.

Her er et eksempel fra terapirommet:

ERFAREN: Solveig Vennesland er en familieterapeut med årelang erfaring. Foto: Privat

Unni og Karsten er farmor og farfar til to barnebarn på 5 og 2 år. Deres store sorg er at de har så lite kontakt med sine barnebarn. De spør og spør, men får bare det samme svaret; «det passer nok ikke denne gangen». Dette har vart i flere år, men har blitt verre etter at minstemann ble født. Farmor og farfar skjønner ikke hva som er grunnen, eller hva de har gjort galt.

De har ringt og skrevet brev, uten å få svar. Farfar har etter hvert overtatt rollen for farmor, som ikke orker mer, hun bare gråter og er lei seg. Det er farfar som tar kontakt med meg for hjelp.

Les også: – Det står «Best før 55» i panna vår

Mormor nummer én fra tidenes morgen

Fakta er altså at mormor generelt stiller foran farmor i de fleste familier. I tillegg kan personlighetsforskjeller og dårlig kommunikasjon skape misforståelser i familien. Og hvis ikke slikt blir ryddet opp i, kan problemer feste seg, og til slutt helt låse kontakten. Det hadde skjedd for Unni og Karsten. De visste hverken ut eller inn, og skammet seg til og med overfor sine venner som fortalte om sine barnebarn, noe de ikke kunne.

Aldri for sent å rydde opp

Det er aldri for sent å rydde opp i generasjonskonflikter, hvis begge parter vil og engasjerer seg. Oppryddingen i denne familien begynte med å snakke om hva de unge mente om barnebarn og besteforeldre generelt. Da fikk begge parter klargjort hvilke holdninger de hadde til temaet besteforeldre/barnebarn. Begge parter mente nesten det samme, at barnebarn og besteforeldre er et gode og ønsket av alle de fire voksne. Neste skritt var å klargjøre om hva de unge foreldrene tenkte om at alle de fire besteforeldre var like viktige for barnebarna? Her nølte brått barnemoren. Hun innrømmet at hun valgte og foretrakk mormor og morfar mer enn farmor og farfar, fordi det bare var blitt sånn. De unge hadde ikke trodd at det kunne skade, og innrømmet at de ble sure og irriterte på farmor og farfar som stadig maste og ønsket mer kontakt. Det var jo ikke de gamles unger!

Les også:Mestret ikke livet: – Fantastisk å elske seg selv

Misforståelser

Vi brukte god tid på å snakke om akkurat dette, hvordan de gamle hadde trukket konklusjoner om ting som de unge slett ikke hadde sagt eller ment, og hvordan de unge hadde misforstått farmor og farfar som følte seg tilsidesatt og ikke gode nok til å være barnevakt. Etter flere samtaler klarnet det. De unge kom på tilbudssiden og ville prøve å legge om stilen, og bruke farmor og farfar litt mer enn før. Dette satt langt inne hos barnemoren, men sinnet hennes avtok litt etter litt. Det hjalp å snakke åpent og tydelig om saken. Og etter noen måneder løsnet det.

Les også:Mammaen som forsvant

Farfar har minst kontakt

Ifølge pedagog Evenshaugs undersøkelser er det farfar som har den minste kontakten med sine barnebarn. Generelt er det bestemødre som har mest med barnebarna å gjøre. Men min erfaring med generasjonsproblemer er at bestefedre kan være dyktigere til å løse opp i dårlige familiebånd enn bestemødre ofte kan. Farfar i tilfellet over var faktaorientert og mindre opptatt av følelser. Større barnebarn snakker like gjerne med bestefedre om sine tanker og planer, som med sine bestemødre.

PS: I dette tilfellet hadde familieterapeuten, Solveig Vennesland, først to timer med de unge foreldrene, deretter to timer med besteforeldrene, og til slutt to timer med alle fire samlet.

(Artikkelen er publisert av vi.no)