Stemmer:Hva kan du gjøre for å redusere matsvinn?

I gjennomsnittet går faktisk hver fjerde bærepose med mat som vi kjøper i butikkene rett i søpla. For en typisk familie innebærer dette faktisk en sløsing av 20-30 000 kroner! Hva kan vi gjøre for å redusere sløsingen?

Ikke handle mer enn nødvendig

Dersom du planlegger hva du trenger, enten det er til frokost, lunsj, middag eller kveldsmat, vil du fort merke at du legger igjen færre kroner hos matkjedene.

Stiller du med handleliste og forsøker å begrense deg til for eksempel en ukeshandel, blir det færre impulskjøp som fyller opp skuffer, skap og kjøleskap unødig med all verdens. Sørg også for at handleturen starter hjemme med litt å drikke og spise – så gnager ikke sulten mens du virrer rundt med handlevogna.

Les saken: Hvordan forlenge holdbarheten på maten?

Sjekk hva du har på lager fra før av

Vet du egentlig hva som befinner seg i matlageret ditt? En ting er kjøleskapet, der kikker du jo daglig. Men gjør du det samme i fryseren, spiskammerset eller bakerst i kjøkkenskapet?

Dersom du virkelig vil ha stålkontroll på alt av matvarer, tørrvarer, hermetikk og slikt som befinner seg i husholdningen, kan du henge opp lister som viser hva du har og få gjerne med utløpsdato (selv om den bare bør være veiledende).

Her forleden sendte tipseren Rakel meg et glimrende tips for deg som trenger oversikt over hva du har i fryseren - og det synes jeg du også bør vurdere (det skal i alle fall jeg gjøre!).

Rakel skriver:

Heng opp lister på fryse/kombiskapet, en for hver skuff. Jeg bruker vanlige linjerte A4 ark, streker opp så det blir 2 kolonner, og skriver Skuff 1 osv. øverst.

Når man legger ting i fryseren, skriver man opp på lista hva man legger inn. Jeg har et lite felt fremst i hver kolonne der jeg skriver opp datoen jeg legger det inn, da vet jeg hvor lenge de har ligget der når jeg ser på lista. Det er greit, spesielt når det gjelder fisk.

Jeg har listene på siden av kombiskapet, der jeg også har hengt opp penn og markeringstusj med borrelås med tape. Dette gjør notering ved innlegging og markering med tusj når jeg tar ut noe lettere, planleggingen av middager enklere, fordi det bare å ta en titt på lista.

Det er ikke få ganger flere rester til sammen har utgjort middager for meg - står der 2 fiskekaker, en potetmosrest og litt frosne grønnsaker - vips så har du en middag. Det er både tidsbesparende og økonomisk.

Det er også veldig tilfredsstillende å se på lista på alt som er markert med tusj og betyr tilbakelagt utnytting av maten og sparte penger.

Med et slikt tips unngår du å kaste en mengde matvarer du har fryst ned – rett og slett fordi du ikke kommer til å huske hva det er eller når du frøs det ned – mange kaster nok slike ting når de tar en opprydding i fryseren!

Les også: Slik får du lavere lånerente i banken

Bruk opp restene dine

Vi har stadig vekk restemiddager hjemme hos oss. Selvsagt forsøker vi å lage middagene slik at det blir minst mulig til overs – hvis jeg da ikke bevisst går inn for å lage store porsjoner som skal fryses ned (slik jeg nesten alltid gjør det med supper for eksempel).

Og med litt god, gammeldags middagsplanlegging er det bare kjekt å koke litt ekstra ris den ene dagen for å ha i tomatsuppa neste dag osv. Her er det bare fantasien som setter grensene.

Bli bedre kjent med Gjerrigknarken

Rester fra gårsdagen smaker for øvrig godt som en liten lunsj dagen derpå eller kanskje litt kveldskos til en sulten en som kommer hjem fra trening?

Etter at vi fikk smoothiemaskin hos oss, forsvinner aldri den slitne frukten i søpla lenger. Det blir istedenfor deilig drikke.

Er du engstelig for melkeprodukter i kjøleskapet som har gått ut på dato? Bruk lukte- og smakssansene dine, som oftest går det helt fint å bruke varene – for eksempel i vaffel- eller pannekakerøre.

Det er utrolig hvor mye brød folk kaster – faktisk nærmere 190 000 brød HVER DAG. Og det er lenge før brødet blir grønt og ekkelt. Det enkleste er vel å dytte brødskiveren i toasteren, men hvorfor ikke lage ostesmørbrød, kavring, brødrasp, krutonger, bruschetta osv.

Mange baker selv og tar frem halve brød eller skiver fra fryseren etter hvert som behovet melder seg, men det kan jammen de som kjøper kjøpebrød i butikken også. Bruk brødskjæremaskinen eller skjær selv hjemme og del brødet opp i passende porsjoner før de fryses ned. Da sparer du også penger fremfor å kjøpe disse mindre brødene som i praksis er dyre greier.

Les også: Ti tips for å gjøre begravelsen så billig som mulig

Hjelp butikkene med å unngå å kaste mat

De fleste av oss håper vel at alle butikker har avtale med veldedige organisasjoner om å hente mat som er i ferd med å gå ut på dato, men det virker jammen ikke slik. Et tydelig bevis er jo alle dem som prøver seg på dumpster diving og har stor suksess med det.

Jeg har jo tipset om dumpster diving tidligere i et annet blogginnlegg – ta gjerne en kikk på den. Det hele dreier seg ganske enkelt om å avlegge containerne til butikken en visitt etter stengetid – husk å ta med deg poser, hansker og kanskje også en venn som kan hjelpe til. Man vil jo ikke sitte fast i containeren, vel?

En annen ting du kan hjelpe butikkene med er å kjøpe mat som er i ferd med å gå ut på dato – flere kjeder plasserer varene slik at du enkelt kan finne dem (både Rema 1000 og Kiwi har egne kjøleavdelinger for 50% redusert-varer). Spør gjerne betjeningen når det lønner seg å stikke innom akkurat din nærbutikk – kanskje det er om morgenen, kvelden etter et annet tidspunkt.

Og har ikke din sjappe en slik avdeling, bør du så absolutt spørre dem om det. Kanskje de skjønner at kunder etterspør slike varer fremfor at butikken skal kaste dem?

Har du fått med deg at noen butikker også har begynt å gi bort frukt og grønt som ikke lenger kan selges? Flott tiltak, men du kan faktisk også gjøre litt selv også. Dersom du skal presse appelsiner til juice, kan du vel like gjerne plukke dem som er litt myke da? Eller hva med brune bananer om sommeren dersom du uansett skal grille dem kullsvarte i aluminiumsfolie?