Finanstilsynet stiller strengere krav til bankene
Finansdepartementet har besluttet at det motsykliske bufferkravet skal økes. Dette innebærer at bankene trolig vil stramme inn på utlånspraksisen, mener sjeføkonom.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I forbindelse med rentemøtet hvor Norges Bank annonserte at de holder styringsrenten uendret på 0,5 prosent, ble det kjent at sentralbanksjefen har rådet Finansdepartementet til å øke det motsykliske bufferkravet.
Kort til etter rentebeslutnignen sendte Finansdepartementet ut en pressemelding hvor de opplyste om at de følger Norges Banks råd.
Kravet til motsyklisk buffer, altså hvor mye bankene må ha «i bakhånd» for å dekke potensielle utlånstap, vil økes med 0,5 prosentpoeng til 2 prosent fra 31. desember 2017.
Les også: Øystein Olsen holder renten uendret
Kan bety høyere boliglånsrenter
– Dette betyr at bankene må øke kapitaldekningen. Dette kan de blant annet gjøre for å stramme inn på utlån, sier sjeføkonom i Sparebank1 Elisabeth Holvik til ABC Nyheter.
– Kan dette også føre til økte boliglånsrenter?
– Bankene må øke kapitalen de skal sitte med. Det kan de gjøre på flere måter. De vil trolig bli mer forsiktige med utlånspraksisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBakgrunnen for det økte motsykliske bufferkravet er at både Finansdepartementet og Norges Bank ser faresignaler i boligmarkedet.
– Høy boligprisvekst og fortsatt oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalanser bygger seg videre opp. Boligprisene har steget kraftig den siste tiden. Høy boligprisvekst kan føre til økt gjeldsopptak i husholdningene, og gjør husholdningene samlet sett mer sårbare, skriver Finansdepartementet i pressemeldingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Tommel opp for strengere boliglånskrav i Oslo
Tiltak for å dempe prisveksten
Onsdag ble det kjent at regjeringen strammer inn kravene for kjøp av sekundærbolig i Oslo. Kravet til egenkapital for sekundærbolig øker til 40 prosent. I resten av landet videreføres kravet om 15 prosent.
Målet med dette er å dempe prisveksten.
Regjeringen innførte også et krav om at ingen får låne mer enn fem ganger bruttoinntekt. Samtidig strammet de inn betingelsene for avdragsfrihet noe.
– Veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld utgjør en risiko for norsk økonomi, og det er derfor behov for enkelte tiltak. Den nye forskriften setter klare krav til bankenes utlånspraksis, sa finansminister Siv Jensen (Frp).
Les også: Kristina Picard: – Det er bra med prisdempende tiltak
