Ny offentlig tjenestepensjon:– Det er viktig at vi følger arbeidet tett

Forrige uke skrev ABC Nyheter om arbeidet med forslag til ny offentlig tjenestepensjon. Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand, refset forslaget, mens sjeføkonom i LO Stein Reegård mener regjeringens forslag er godt fundert.

Mette Nord, leder i LO-forbundet Fagforbundet er også engasjert i arbeidet med utformingen av ny offentlig tjenestepensjon.

Fagforbundet organiserer over 100 ulike yrkesgrupper innen helse og sosial, samferdsel og teknisk, kirke, kultur og oppvekst, samt kontor og administrasjon.

– Etter pensjonsreformen i 2009 får den yngre generasjonen svakere uttelling på grunn av levealdersjusteringen. Derfor har vi gått inn i dette arbeidet. Vi må ha en ordning som tar høyde for at yngre årskull skal ha god pensjon. Dette er et pågående arbeid som vi deltar i, og det er viktig at vi følger arbeidet tett, sier Nord til ABC Nyheter.

Bakgrunn: Ekspert om regjeringens forslag til ny pensjonsordning: – Alt dette er fordyrende

Livsvarig og kjønnsnøytral

For Fagforbundet er det viktigst at tre prinsipper ivaretas i den nye offentlige tjenestepensjonen:

– Pensjonen skal være livsvarig, kjønnsnøytral og forutsigbar. Det ligger det an til å bli i det arbeidet som pågår nå, sier Nord til ABC Nyheter og legger til:

– For oss er det viktigst at våre medlemmer skal få en pensjon det går an å leve av. Kvinner skal også ha lik pensjon som menn, slår Nord fast.

Arbeids- og sosialdepartementet har foreslått at ny offentlig tjenestepensjon utformes etter en såkalt påslagsmodell (se illustrasjon nederst i saken).

– En påslagsmodell gir arbeidstagere den tryggheten vi mener er viktig. Den gir trygghet ved jobbskifter, bygger opp pensjonsbeholdningen og den er ikke sårbar på samme måte som pensjonskapitalbevis (som tidligere ble kalt fripoliser), sier Nord.

Et pensjonskapitalbevis er, litt forenklet, en investeringskonto hvor pengene er låst til man fyller 62 år.

Les også: Strides om nytt forslag til offentlig tjenestepensjon

– Ikke veldig komplisert

Nord mener ikke at en påslagsmodell gjør pensjon mer komplisert for offentlige ansatte:

– For våre medlemmer er ikke dette veldig komplisert. De får den pensjonen de har forventet å få. For øvrig vil dette bli tilpasset den digitale utviklingen og vi har flinke fagfolk som sikrer brukervennlighet og forutsigbarhet for den enkelte.

Les også: Dette betyr de vanskelige pensjonsordene

Mener privat sektor er problemet

Ett av regjeringens formål med å utforme en ny offentlig tjenestepensjon er at det skal være enklere å bytte jobb fra offentlig til privat sektor, også sent i karrieren.

Mette Nord mener ikke det er jobbytte i offentlig sektor som er problemet i dagens ordning, men at ulike ordninger med oppsamling av pensjonskapitalbevis i privat sektor gjør dette komplisert.

Så lenge man er ansatt i en bedrift, dekker arbeidsgiver forvaltningskostnadene ved pensjonskapitalbevisene - og konkurransen om bedriftskundene, bidrar til å holde forvaltningskostandene lave. En undersøkelse fra Gabler, Steenberg og Plahte viser imidlertid at det er stor forskjell på hvor mye pensjonsleverandørene tar seg betalt for å forvalte pengene.

Les saken: Halve pensjonen kan forsvinne om du velger feil

– Det er gode overgangsordninger om man skal bytte jobb innad i offentlig sektor. Det er de private ordningene med pensjonskapitalbevis som stadig blir mindre verdt som er problemet, sier Nord og utdyper:

– Jobbytte er mye mer komplisert om man bytter jobb innad i privat sektor. I offentlig sektor har vi overføringsavtalen som sikrer pensjon ved jobbytte.

Kilde: Ny e pensjonsordninger i offentlig sektor – rapport desember 2015