Slik påvirker statsbudsjettetet din lommebok

I morgen torsdag legger finansminister Siv Jensen (Frp) frem regjeringens statsbudsjett for valgåret 2017, men allerede er det kommet flere lekkasjer som hinter om diverse bevilgninger som varierer i beløpsstørrelse.

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, forteller til ABC Nyheter at hun synes det blirekstra spennende å følge med siden dette er det siste statsbudsjettet før stortingsvalgkampen.

– Folk flest er opptatt av er hvordan det påvirker lommeboka. Ser vi på det store bildet har Erna nevnt at ledigheten ikke skal få bite seg fast. Kampen mot økt ledighet er derfor en viktig prioritering, for Norsk økonomi, og for folks lommebok. Sysselsetting er selve motoren i AS Norge - slutter den å virke vil det få alvorlige økonomiske konsekvenser, mener Sandmæl.

Les også: Derfor er du ikke rik ennå

Jobb handler om kontroll

Ifølge lekkasjene foreslår regjeringen et tilskudd på 650 millioner for å bekjempe arbeidsledighet i kommuner i sør og vest og det foreslås å bruke 30 millioner kroner for å gi alle under 30 år et jobbrelatert tilbud.

Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand. Foto: Bo Mathisen Foto: Bo Mathisen

I tillegg foreslås det å bruke 60 millioner for å innføre aktivitetsplikt for alle under 30 år som mottar sosialhjelp.

Forbrukerøkonom i Storebrand, Kristine Picard, forteller til ABC Nyheter at hun synes det som er blitt lekket frem til nå gir inntrykk av et statsbudsjett som skal bekjempe ledighet og få folk ut i arbeid.

– Å ha en jobb å gå til handler om å ha kontroll, ikke bare på økonomien, men på hele livet og er viktig for selvfølelsen. Jeg håper derfor tiltakspakken virker.

– Det samme gjelder tiltakene som skal stimulere unge til å jobbe. Unge som går rett over på uføretrygd, går ikke en lys økonomisk fremtid i møte. Derfor er det også positivt at det er satt av midler til å hjelpe elever som sliter på skolen, og til å bedre den psykiske helsen til unge. Dårlig psykisk helse er viktigste årsak til at mange unge ikke kommer seg ut i jobb.

Med unntak av tiltak som skal få folk ut i arbeid, har Picard så langt ikke sett noe i budsjettlekkasjene som får stor innvirkning for privatøkonomien til de fleste.

– Foreldre med kronisk syke barn skal få støtte til pleiepenger, og de som trenger bostøtte, vil få det litt lettere nå som satsene skal justeres med prisutviklingen i samfunnet.

Les også: Fakta om lekkasjer fra statsbudsjettet for 2017

Nordmenn trenger en gulrot

Regjeringen har nedfelt i sin politiske plattform at de skal redusere skatter og avgifter for folk flest. Det skal lønne seg å jobbe, spare og investere. Siden 2013 har arveavgiften forsvunnet, formuesskatten blitt redusert og en gjennomsnittsfamilie har spart 6.000 skattekroner.

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl. Foto: DNB

– I følge skatteforliket som det ble enighet om i våres skal selskaps- og personskatten endres til 23 prosent innen 2018. I fjorårets statsbudsjett ble den redusert fra 27 til 25 prosent, det kan derfor komme ytterligere kutt i år, mener Silje Sandmæl i DNB.

– En redusert skattesats vil komme de aller fleste til nytte, men de som har store fradrag kan komme dårligere ut. Det blir også spennende å se om formuesskatten kuttes ytterligere, fortsetter hun.

Overskuddet vi får ved lavere skatt kan fort gå med til hverdagsforbruket. Men for å få nordmenn til å spare, trenger vi ifølge Sandmæl en gulrot.

– IPS, eller individuell pensjonssparing, er et skattemotivert produkt hvor pengene låses til et godt formål, nemlig pensjonsalder. Men slik produktet er utformet er det for mange ikke lønnsomt å spare i. Du får skattefradrag i dag, men når du tar ut pengene blir de skattet som pensjonsinntekt, forteller hun til ABC Nyheter.

Regjeringen gikk til valg på å styrke ordningen og gjøre det mer attraktivt å spare til pensjon. Sandmæl setter derfor en knapp på at det kommer noen endringer på pensjonssparing i årets statsbudsjett.

– Kun en av fire nordmenn sparer i aksjefond, enda færre sparer i enkeltaksjer. Investerer du i norske aksjefond eller enkeltaksjer bidrar du til økt verdiskapning i norsk næringsliv. For å stimulere flere til å spare i aksjemarkedet håper jeg at det kommer noen skattegunstige spareløsninger.

Les også: DN: Mindre ekspansivt statsbudsjett

(Saken fortsetter under)

Avgiftene på bensin og diesel øker noe slik at de som kjører mye på fossilt brennstoff må regne med noe større kostnader. Foto: NTB scanpix

Billigere å eie, dyrere å kjøre

Bensinavgiften skal økes med 15 øre, dieselavgiften med 35 øre og mineraloljeavgiften med 20 øre per liter. Årsavgiften skal reduseres med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere.

Forbrukerøkonom i SpareBank 1, Magne Gundersen. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

Totalt gir det netto skattekutt for bilister på 900 millioner.

Magne Gundersen er forbrukerøkonom i Sparebank 1. Han mener endring i drivstoffavgiftene ganske sikkert blir et tema som vil bli debattert heftig når budsjettet legges fram.

– Sammen med endring i årsavgiften er dette forsalg som slår direkte ut i folks lommebok. Taperne er folk i distriktene med lange reiseveier. Men jeg synes innretningen er god med tanke på miljøet ved at det blir billigere å eie og dyrere å kjøre bil, sier Gundersen til ABC Nyheter.

– Ellers er det viktig å satse på tiltak som får folk ut i jobb. For de som går fra ledighet til arbeid betyr det mye for deres privatøkonomi.

Les også: Jensen med boligrapport i statsbudsjettet

Håper på nye regler for pensjonssparing

På spørsmål om hvilke forventninger han har til neste års statsbudsjett og hvilke grep han ønsker regjeringen skal gjøre med tanke på vår privatøkonomi, lister Gundersen opp en rekke punkter.

– Blant annet er jeg spent på om det kommer nye regler og stimulanser for pensjonssparing. Det håper jeg, for egen sparing til pensjon er blitt viktigere etter pensjonsreformen. Og regjeringspartiene har vel gitt løfter tidligere om slike tiltak. Sier han før han fortsetter:

– Videre lurer jeg på hva regjeringen tenker om boligmarkedet. Det koker i deler av Norge og det er behov for tiltak som kan kjøle litt ned, uten at boligprisene stuper. Samtidig blir det spennende å se hva regjeringen gjør for å reduserer ledigheten. Å ha jobb og inntekt er den viktigste enkeltfaktoren for den enkeltes privatøkonomi og lav ledighet og høy yrkesdeltakelse det viktigste for en sterk norsk økonomi.

Magne Gundersen er derimot ikke spent på hva som skjer på skattefronten.

– Der regner jeg med at det meste blir om lag som før og at utslagene for den enkelte blir marginale.

Les også: Eiendomsverdi: Hva er boligen din verdt?

Kan bidra til å flate ut boligmarkedet

Kristine Picard er i likhet med Silje Sandmæl og Magne Gundersen spent på om det kommer bedre vilkår for privat pensjonssparing.

– Jeg mener det er uheldig at det i så stor grad stimuleres til å spare og investere i bolig når vi ser hvordan boligmarkedet koker. Bedre skatteregler for andre typer sparing kan gjøre at nordmenn får øynene opp for andre former for sparing, og det er viktig når vi vet at vi må spare mer til pensjon privat i årene som kommer.

Bedre skatteregler for pensjonssparing kan ifølge Picard være med å bidra til at boligprisene flater ut.

– Hvis nordmenn sparer mindre i bolig, blir vi mindre sårbare for svingninger i boligmarkedet. Derfor er jeg selvfølgelig også spent på hva som ligger i en «bredere omtale» av boligmarkedet.

Les også: Dette må du vite om oppsigelser - pass på rettighetene dine