Forklarer gresk EU-nei med personlig kjemi

En demonstrant veiver et gresk flagg ved inngangen til nasjonalforsamlingen i Hellas under en protest 22. juni med krav om at regjeringen inngår en avtale med kreditorene. Foto: Yannis Behrakis / Reuters / NTB scanpix.
En demonstrant veiver et gresk flagg ved inngangen til nasjonalforsamlingen i Hellas under en protest 22. juni med krav om at regjeringen inngår en avtale med kreditorene. Foto: Yannis Behrakis / Reuters / NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU har fått nok av høyt spill fra Hellas' statsminister og finansminister, ifølge Pål Foss, som er gjesteforsker ved institutt for økonomi ved Universitetet i Aten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foss er tilknyttet det samme instituttet hvor finansminister Yanis Varoufakis har et professorat i økonomi. Under et møte med to av Varoufakis' professorkolleger onsdag kveld, fikk Foss følgende analyse servert:

– EU avviste brevet fra statsminister Alexis Tsipras hovedsakelig fordi de reagerer veldig negativt på hans og finansminister Varoufakis, deres språkbruk og deres oppførsel i forhandlingene. De ønsker ikke å ha mer med dem å gjøre, rett og slett, sier Foss til NTB.

Venter til søndag

Etter telefonmøtet mellom eurosonens finansministre onsdag kveld, sa eurosjef Jeroen Dijsselbloem at det ikke blir noen flere samtaler om situasjonen i Hellas før etter den greske folkeavstemningen søndag.

– På grunn av den politiske situasjonen, avvisningen av de tidligere forslagene, folkeavstemningen som finner sted søndag, og anbefalingen fra den greske regjeringen om å stemme nei, ser vi nå ikke noe grunnlag for å ha ytterligere samtaler, sa Dijsselbloem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge akademiske kolleger av Varoufakis kan vi altså føye personkjemi til listen over grunner fra Dijsselbloem.

Regjeringskrise?

Foss mener at Hellas i realiteten har følgende begrensede muligheter:

– De kan forsøke å fortsette forhandlinger via mellommenn, eller de må sende nye folk til forhandlingsbordet. Ifølge de to professorene jeg møtte onsdag, er det mest nærliggende i så fall å se for seg et regjeringsskifte. Statsministeren er nå sterkt svekket ved at de nærmeste allierte nekter å snakke med ham personlig. I tillegg viser to meningsmålinger denne uka et ja-flertall på 55-57 prosent, forteller Foss – som hjemme i Norge er førsteamanuensis ved avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gratis buss og bane

På gateplan i Aten var det onsdag gratis å reise med T-bane, buss og flytog.

– Jeg kjenner ikke den offisielle grunnen, men mine økonomvenner sier at transportselskapene mangler vekslepenger. Dessuten har folk ikke penger til bensin på grunn av begrensningen på daglige uttak på 60 euro fra minibankene, sier Foss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For norske turister på reisefot til Hellas mener Foss at norske myndigheters råd om å ta med euro er velfundert og verdt å følge. Samtidig er vurderingen at bankene vil være i stand til å betjene turistene.

Inflasjonsfrykt

Derimot er banksystemet som sådan fullstendig skakkjørt, ifølge Foss.

Det gjør at helt ekstraordinære tiltak er under oppseiling, ifølge informasjon han fikk onsdag kveld.

– Analyser her ved universitetet de siste dagene viser at det vil ta opp mot et halvt år før bankene er normalt fungerende igjen. Og fordi folk har tatt ut så enormt mye kontanter før bankene stengte for en uke og uttaksbegrensningene ble innført, er det nå stor frykt for hyperinflasjon. Frykten er en ukontrollert prisstigning og påfølgende verdifall dersom alle disse pengene for raskt settes i omløp. For å hindre dette, arbeides det nå med en slags kredittkort-løsning – med flere begrensninger innebygget, sier Foss til NTB.