Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I jordbruksoppgjøret forhandler staten med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om de økonomiske vilkårene for landets bønder.
De viktigste inntektssidene som påvirkes av jordbruksoppgjøret er hvilke priser bøndene skal få for varene, og tilskudd fra staten.
Formelt hører ikke skattebestemmelser innunder jordbruksavtalen, men partene har de siste årene også lagt til grunn et jordbruksfradrag fra skatten.
I år ble jordbruksforhandlingene avsluttet 15. mai. Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt, Norges Bondelag inngikk en avtale med ramme på 400 millioner kroner, hvorav 45 millioner kroner kommer fra statsbudsjettet, det øvrige i hovedsak fra økte priser.
Les mer om jordbruksavtalene hos Landbruks- og matdepartementetLes om jordbrukskoppgjør hos Norges Bondelag
Det sier fruktbonde i Lier, medlem i Bondelaget og statssekretær i Stoltenberg-regjeringen, Harald Oskar Buttedahl, til ABC Nyheter.
- Regjeringens landbrukspolitikk og jordbruksavtalen Norges Bondelag inngikk med dem, følger ikke opp stortingsmeldingen om norsk landbruk, anklager han.
Buttedahl var statssekretær under landbruks- og matminister Lars Peder Brekk fra 2011 til 2012, og deretter under Trygve Slagsvold Vedum.
Den gang opplevde Brekk og Buttedahl i 2012 at Bondelaget brøt jordbruksforhandlingene med dem - på et tilbud som lå tre ganger så høyt som det de i år godtok fra H-/Frp-regjeringens side.
- Det er ikke tid for å røyke fredspipe med regjeringen nå, er budskapet fra Buttedahl, som med sitt utspill kaster ut en brannfakkel for Senterpartiet og Bondelaget.
Les også: Småbrukarlaget i harnisk over jordbruksoppgjøret
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSenterpartiet står nemlig overfor et dilemma når Stortinget nå skal behandle årets jordbruksoppgjør.
De må velge mellom å godkjenne Høyres og Frps landbrukspolitikk slik det kom til uttrykk i årets jordbruksavtale, eller å stemme mot en avtale en av jordbrukets organisasjoner har signert på. Det siste regnes av mange som undergraving av forhandlingsretten jordbruket har, selv om Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt.
Les også: Geir Pollestad: – Bondelaget må ha rett til å inngå en dårlig avtale
– Stortingsflertallet har vedtatt en historisk målsetting om 20 prosent økning av matproduksjonen basert på mest mulig nasjonale ressurser. Regjeringens landbrukspolitikk og den inngåtte jordbruksavtalen med Bondelaget følger ikke opp dette, forklarer Buttedahl.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann Knut Storberget mener derimot at Stortinget ikke har noe valg nå når Bondelaget har signert.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes: I år kan ikke Stortinget bedre jordbruksavtalen
Harald Oskar Buttedahl mener at ordningen med jordbruksavtaler ikke trues av at Stortinget gjør sin egen vurdering av den inngåtte jordbruksavtalen.
– I vårt parlamentariske system skal regjeringen følge opp Stortingets vedtak og Stortinget skal påse at dette skjer. Dersom inngått jordbruksavtale ikke følger opp Stortingets vedtak, er det etter mitt syn en selvfølge at Stortinget rydder opp, sier han.
Utspillet kommer rett før Stortingets næringskomité i dag klokka 11.30 skal avholde en høring om årets jordbruksoppgjør. Og om en uke blir årets jordbruksavtale trolig et hett tema på Bondelagets årsmøte på Lillehammer 10. - 11. juni.
Buttedahl er ikke alene. Fylkesstyret i Buskerud Sp vedtok også forrige uke krav om å stemme imot i Stortinget, melder Klassekampen.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Sp-topp: – Bondelaget må ha rett til å inngå en dårlig jordbruksavtale
– I landbrukspolitikken må Senterpartiet gjøre den jobben som forventes av partiet blantbønder med arbeidslyst, pågangsmot og fokus på matsikkerhet. Årets avtale svekker dette, sier Buttedahl og konkluderer:
– Sett i lys av Senterpartiets landsmøtevedtak i mars vil partiets troverdighet få seg en kraftig knekk dersom man bidrar til å legitimere regjeringens feilaktige landbrukspolitikk gjennom å stemme for en dårlig jordbruksavtale i Stortinget.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen gang Bondelaget i 2012 brøt forhandlingene om en atskillig bedre jordbruksavtale, så det ut til at Senterpartiets ledelse var lite fornøyd med jobben som ble gjort av partiets folk i Landbruks- og matdepartementet.
– Bruddet i forhandlingene og de påfølgende demonstrasjoner og reaksjoner blant bøndene førte til at den ansvarlige politiske ledelsen i departementet (Brekk og Buttedahl, red. merkn.) ble fjernet fra sine stillinger i tur og orden.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg forventer derfor at partiet følger opp denne holdningen i år ved å stemme imot den inngåtte jordbruksavtalen i Stortinget, sier Harald Oskar Buttedahl.
Les også: Listhaug har redusert statens overføringer til landbruk med halv milliard
Fruktbonden fra Lier, som også har en fortid som politisk rådgiver i Finansdepartementet, er hoderystende til at hans egen organisasjon, Norges Bondelag, kunne undertegne årets avtale.
– Den innebar en minimal økning av statens tilskudd, slik at verdien av overføringene til jordbruket reelt reduseres kraftig med prisstigningen. Samtidig betyr signeringen at Bondelaget godtar en sterk omfordeling av disse tilskuddene fra de små og mellomstore, til de største brukene.
Les også: Bondelaget roste avtalen, Listhaug roste Bondelaget
- Det er forunderlig at Bondelaget kan akseptere den blå-blå regjeringens ramme og opplegg i jordbruksavtalen når man i 2012 brøt med staten uten engang å forhandle om et tilbud som lå tre ganger så høyt som årets resultat! sier Buttedahl og legger til:
- Og den gang fulgte vi opp de målsettingene som Stortinget hadde vedtatt i landbruksmeldingen.
Les også: De har kuttet tilskuddene til de små, gitt mer til de store
Les også: Sylvi Listhaug 32-dobler støtten til de aller største brukene
