Purringer til en halv milliard

Har du stusset på hvorfor purregebyret koster deg såpass mye ekstra når du glemmer å betale studielånet eller NRK-lisensen i tide?

Private aktører følger inkassoloven når de sender ut purring ved for sene betalinger, men for statlige krav gjelder det egne regler. Tilleggsgebyrene ved for sen betaling av hvert av disse offentlige kravene er gjerne på et tresifret beløp - som tilsammen utgjør inntekter i millionklassen for staten.

Les også: Tjente tre ganger mer enn Erna

Høye tilleggsgebyr

Blant regningene vi kanskje irriterer oss mest over, som også har relativt høye tilleggsgebyrer ved for sen betaling, er årsavgiften, NRK-lisensen og for sen betaling av studielånet.

For sen betaling av årsavgiften og NRK-lisensen gir deg et gebyr på henholdsvis 250 og 189,53 kroner. Venter du med å betale studielånet, sender Lånekassen deg først en purring på 280 kroner og en andre purring på 490 kroner.

Disse tilleggsgebyrene genererer en god del statlige inntekter. Dinside har sett nærmere på hvor mye disse inntektene faktisk utgjør for 2015.

Totalt sett er det snakk om mange millioner kroner.

Les også: Slik blir NRK-lisensen for 2015

437,5 millioner

Vi har spurt Finansdepartementet og NRK om hvor mye de beregner å få av inntekter fra disse gebyrene for 2015. Tallene er enten budsjettall for 2015 hentet fra statsbudsjettet, eller anslag basert på inntektene for 2014.

Her er svarene vi har fått:

1. Prognosen for 2014 ved for sen betaling av årsavgiften er på om lag 80 millioner kroner, et beløp som skal være relativt stabilt fra år til år.
2. Inntektene fra purregebyrene ved andre og tredje gangs varsel fra Lånekassen er beregnet til 262,5 millioner kroner.
3. For 2014 er det budsjettert med cirka 95 millioner kroner i tilleggsavgift på grunn av innbetaling etter forfallsdato for NRK-lisensen. For 2015 vil inntektene ligge på et beløp rundt dette, ifølge lisensavdelingen.

Legger man sammen disse anslagene, blir det totalt snakk om 437,5 millioner kroner, i underkant av en halv millard, i inntekter til staten fordi nordmenn betaler regningene sine for sent.

Les også: Se opp for disse selgerne

Derfor kan de ta mer betalt

TILLEGGSGEBYR: Forskjellige statlige krav blir ilagt varierende beløp i tilleggsgebyr ved for sen betaling. Totalt utgjør disse gebyrene millionsummer i inntekter til staten. (Foto: BERIT B. NJARGA)

Private aktører må følge inkassoloven når de tar betalt for sine varer og tjenester, og kan i 2014 legge til et purregebyr på maks 64 kroner ved første gangs purring.

Men statlige krav følger ikke inkassoloven.

Hong Pham, senior kommunikasjonsrådgiver i Finansdepartementet, forklarer dette med at det er gitt særlige regler for utenrettslig innkreving av skatte- og avgiftskrav i skatte- og avgiftsregelverket og i lov om Statens innkrevingssentral. Derfor vil inkassoloven ikke komme til anvendelse for krav fra staten.

Les også: – Syv av åtte bilverksteder lurer kundene

Hvor mye man skal betale for hvert av disse kravene, er hjemlet forskjellige steder. Eksempelvis er det forskrifter om fjernsynsmottakere som sier at TV-tittere plikter å betale kringkastingsavgiften som til enhver tid er fastsatt av Stortinget - inkludert tilleggsavgiften.

For Lånekassens del blir beløpet fastsatt for hvert år i Utdanningsstøttelovens forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter.

Når det gjelder årsavgiften, følger det av Stortingets årlige vedtak om årsavgift, paragraf 4. Spesielt for årsavgiften er at du må betale tilleggsavgift så snart kravet forfaller.

Les også: Færre eldre skatter etter pensjonsreformen

For å stimulere til betaling

Statssekretær Jørgen Næsje (FrP). (Foto: REGJERINGEN)

Men er det greit at staten krever såpass høye gebyrer ved for sen betaling? Vi har spurt FrPs statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartmentet om svar på dette.

Uttalelsene gjelder kun årsavgiften, da NRK-lisensen og krav fra Lånekassen ligger under Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

– Statlige tilleggsgebyrer ligger jevnt over høyere enn tillatte purregebyrer fra private aktører. Tror dere folk flest syns det er greit at staten kan kreve høyere gebyrer ved for sen betaling, enn andre?

– Når det gjelder den nåværende ordningen er begrunnelsen for et høyt gebyr å stimulere til betaling til rett tid. Det sendes ut over 3,5 millioner krav på innbetaling av årsavgift årlig, og det har nok vært utslagsgivende for fastsettelsen, sier Næsje.

Les også: Opp etter ørene med gjeld?

Han viser samtidig til at regjeringen jobber for å legge om årsavgiften til en forsikringsavgift, slik at forsinkelsesgebyret på 250 kr for dagens årsavgift bortfaller.

– Nordmenns forsinkede betalinger av statlige krav utgjør en stor inntekt for staten. Hva tenker man om dette, er det greit å tjene såpass mye på at folk ikke klarer å gjøre opp for seg i tide?

– FrP har alltid vært kritiske til at statlige gebyrer settes for høyt. Vi ser frem til at dette forsinkelsesgebyret forsvinner, sier Næsje, og viser til omleggingen av årsavgiften.