– Norske banker tjener penger ved å skru opp prisene

Norske banker økte fortjenesten på utlån merkbart fra 2011 til 2012. Samtidig ble det billigere å hente inn kapital ( Se faktaboks).

– Bankene har fått et høyere krav til, og ønsker å ha, en større buffer. For å oppnå dette, og samtidig beholde en veldig god margin, skrur de opp prisene på sine produkter. Det kan være alt fra kjøp- og salgskursen på valuta, til økte utlånsrenter og høyere priser på andre tjenester, sier finansnestor og CEO i finanskonsernet Warren, Peter Warren, til ABC Nyheter.

Warren mener de økte marginene skyldes at norske banker opererer i et monopollignende marked, uten noen reell konkurranse som kan presse prisene.

– Dette skjedde fordi de har fått «carte blanche» fra norske myndigheter til å øke sine marginer for å styrke egenkapitalen, sier han og utdyper:

– I Norge er store banker vernet, og utsettes ikke for reell konkurranse. En stor, norsk bank er som en hvit ku i India, den blir vernet uansett hva den finner på.

Les også: – Fare for boligboble

– Skattebetalerne tar risikoen

Finansnestoren understreker videre at det er norske skattebetalere som forsikrer bankene.

– Det er deres skattepenger som sprøytes inn dersom bankene trenger det. Når det er slik, hvorfor nasjonaliseres ikke bankene? Da hadde skattebetalerne fått en andel av gevinsten og ikke bare blitt sittende med risikoen, sier Warren.

Han poengterer at til tross for eurokrisen er europeiske banker langt mer konkurransedyktige på priser enn norske banker.

Les også: Slik blir klasseskillet for framtidens pensjonister

Varsler dyrere boliglån

Til tross for at norske banker allerede opererer med god fortjeneste, er det mye som tyder på at marginene kan bli enda bedre. Finansdepartementet sendte i desember et brev til Finanstilsynet hvor de ber dem utarbeide et utkast til høringsnotat og regler om risiko rundt boliglån.

Likevel viser erfaringen til Finans Norge (tidligere Finansnæringens fellesorganisasjon) at misligholdte boliglån har ligget på et lavt og stabilt nivå de siste ti årene, faktisk under én prosent og tapene på slike lån er enda lavere.

– Bankene tar likevel høyde for uværsdager, og holder vesentlig større buffere enn hva uventede tap på slike lån tilsier, sier Tonje Westby, kommunikasjonssjef i Finans Norge til ABC Nyheter.

Saken fortsetter under bildet

Skjerpet krav

Den europeiske reformen vil også skjerpe kravene til kapital, likviditet og finansieringsstruktur for banker i hele EØS-området.

– Kravene til kapital, likviditet og finansieringsstruktur kommer ikke uten kostnader, og for å møte kravene, må bankene blant annet øke inntjeningen for å styrke egenkapitalen. Det er naturlig at bankene da øker forholdet mellom renteinntekter og renteutgifter, sier Westby og legger til:

– Bankene kan også vurdere sin kostnadsstruktur og utbyttepolitikk. Slik sett vil kravene påvirke både lånekunder, bankenes ansatte og eierne.

Hun forteller at norske myndigheter har signalisert særnorske, strenge krav, noe som vil bidra til enda høyere kostnader for norske banker, og sannsynligvis også for norske bankkunder.

Les også: Vil ha slutt på bruk av lokkepriser i boligmarkedet

Pengegalopp

At bankene legger kostnadene for omstrukturering over på kundene for å beholde gode marginer er ikke noe nytt. På 80-tallet var det slik at bankene tok «floaten», noe som betyr at det tok mange dager før du fikk penger på konto. Banken fikk renteinntektene i mellomtiden.

– Da de måtte slutte med dette svarte bankene at de da ville øke prisen på andre produkter for å kompensere for dette, forteller Peter Warren.

Han poengterer at det ikke finnes noen andre næringer som kan oppføre seg på samme måte som norske banker.

– Bedrifter som eksempelvis etterstreber 15 prosent avkastning på egenkapital, kan ikke forlange at samfunnet betaler for dette. Banker kan derimot fortelle myndighetene at dette må de ha. Det er nok til at konkurranse settes til side og at de får lov til å heve sine priser, sukker Warren.