ABC Nyheter

Nesten 60 hvaler er allerede døde etter å ha strandet på en strand i New Zealand på fredag.

Massestrandingen av en flokk på 73 hvaler ble oppdaget fredag morgen, lokal tid. Carolyn Smith fra Miljøverndepartementet sa til AFP at hvalene sannsynligsvis strandet i løpet av natten og at det var grunnen til at så mange allerede var døde.

Området rundt Kaitaia-stranden, nord på New Zealand, hvor hvalene er strandet har i alle fall naturen på sin side. Det regner og blåser kraftig i området, noe som hindrer hvalene å tørke ut, men som gjør det litt vanskeligere for redningsarbeiderne å hjelpe hvalene ut igjen i sjøen.

Det trengs minst fem personer per grindhval for å få den ut igjen i vannet, da de veier opp mot halvannet tonn.

Massestrandinger

Strandinger som denne er ikke uvanlig langs kysten av New Zealand og i desember i fjor døde over 100 hvaler i en stranding sør i landet.

Den mest omfattende massestrandingen man kjenner til i nyere tid skjedde på New Zealand i 1985. Da strandet omkring 400 grindhvaler der. Også i 2005 strandet det 129 grindhvaler på New Zealand, men da gang greide myndighetene å redde 108 av dem.

Ukjent årsak

Det skjer stadig oftere strandinger, men teoriene om hvorfor dette skjer er også økende. En av teoriene, at det er sonarer som kan forårsake det, er det enighet om, men hvordan det skjer, vet man fortsatt ikke.

Flere hvalstrandinger har skjedd i samband med militær testing av sonarer, skriver Science News. Man har sett eksempler på at nebbhval har blitt skylt inn mot stranden, noen ganger med blod i ører og øyne, men uten noen åpenbar forklaring for deres død.

Noen tror det skader ørene deres, andre tror at lyden skaper bobler i vevet som fører til blodpropp, ifølge Nettavisen.

En annen teori er at sonarene stresser og gjør dyrene desorienterte, som fører til hvalene kommer for fort opp til overflaten og deretter får det som blant dykkere kalles dykkersyken. Det skyldes dannelse av nitrogengass-bobler i blodomløpet og i kroppens vev. Boblene oppstår hvis man forflytter seg raskt fra dypet og opp til havoverflaten, hvor trykket er lavere.