ABCNYHETER

Men så kommer Harald Eia med programserien «Hjernevask». Plutselig vasser vi i forskere i avisspalter og tv-debatter. Det er en sann lise å kjenne at hjernen min kan fungere selv i beste sendetid. Inntil nylig har jeg mistenkt den for å gå i automatikk dvaletilstand rundt 21.00 uten å finne noen genetisk forklaring på fenomenet. Men nå skjønner jeg det. Den må rett og slett ha litt stimuli, litt miljø, for å fungere. Litt hjernefôr. Hurra for både arv og miljø, der altså. Og for alle spørsmålene som programmene får meg til å stille.

Er det arv eller miljø som har gjort at guttungen er i overkant aktiv? Er det arv eller miljø som gjør at jeg stadig slutter å røyke? Kan vi egentlig stole på forskningsresultater som ikke har tatt hensyn til hvordan mennesket er skrudd sammen fra naturens side? Og ikke minst - hvordan i all verden blir virkningene av alle de tiltakene vi politisk har vedtatt på bakgrunn av en samfunnsforskningen som hånler av biologiske forklaringer? Med andre ord – kjør debatt!

Og for en debatt! Nå kommer de ned fra pidestaller, opp fra skyttegraver og over velbevoktede teiger, biologer og sosiologer, men også journalister og scenevante samfunnsdebattanter. Det er et lærerikt skue.

Ta forskerne som Jørgen Lorentzen for eksempel. Han var en av dem som ble intervjuet av Eia og nå er han fnysende forbannet. Han fikk en mailboks full med sinte meldinger etter programmet, visst nok ene og alene fordi intervjuet ble redigert. Tenke seg til! Det triste er selvsagt at det var de kloke resonnementene hans som ble klippet bort og så ble han stående som en dumrian tilbake, alt i følge ham selv. Lorentzen vil ha en unnskyldning fra Eia. I framtida burde han vel heller holde seg utelukkende til kloke resonnementer. Det gjør redigeringsjobben adskillig enklere. Hvis Lorentzen faktisk mener at han er åpen for funn fra biologisk forskning, er det dessverre ikke særlig troverdig å fnyse hoderystende og kalle det dårlig forskning samtidig, - for å si det slik.

Men Lorentzen får støtte fra ventet hold - fra andre scenevante debattanter og enkelte journalister. For programmet er «vinklet». Eia har en agenda. Han driver kampanje. Han redigerer programmer og får budskapet dit han vil. Og når ble det noe nytt i norsk media, liksom? Alle som har blitt intervjuet på tv vet at de blir redigert når det ikke er direktesendt. Alle som leser og lager aviser, ser og lager dokumentarer eller debatter, vet at det finnes et utgangspørsmål. En agenda. En tese. Alltid. Men Eia er ikke journalist. Han er humorist. Han er sosiolog. Men han er ikke journalist. Og akkurat her står han da laglig til for hugg.

Angrep er som kjent det beste forsvar. Når man blir tatt for å ha sovet i timen er det lettere å slå tilbake mot den våkne, enn å erkjenne egen dovenskap. For hvor i all verden var de andre journalistene forrige gang Lorentzen eller en annen forsker la fram siste nytt? Hvorfor ble ikke Harald Eias spørsmål stilt av de journalistene som nå hevder å ha en bedre metode og intervjuteknikk? Hvorfor ringte ikke andre redaksjoner biologene? Hvorfor ble ikke sosiologene konfrontert med andre forsknings funn av andre samfunnsdebattanter? Kanskje fordi deres funn passet lidderlig godt inn i den politiske samfunnsforståelsen vi helst ønsker oss.

Eias agenda er simpelthen: «Hei folkens, her er det da noen spørsmål som ikke har blitt stilt!» Og uansett metode har han vist oss at vi har samfunnsforskere som synes uinteressert i grunnleggende trekk ved mennesket, selv om det vitterlig er mennesker de forsker på. Problemet er at hvis disse forskerne lukker øynene for fakta, om de er aldri så ubehagelige eller fordi de kommer fra et annet forskningsfelt, blir ikke deres forsknings- resultatet nødvendigvis en forklaring på virkeligheten. Det blir en ønsket framstilling av den. Da heter det politikk. Ikke forskning.

Hva skulle så sosiologene gjort annerledes ble forskeren Klungeland spurt i tv-debatten på NRK torsdag. «De skulle hørt på biologene for mange år siden». Så hvorfor gjorde de ikke det? Fordi genetisk forskning gir oss historiske frysninger? Fordi ulikheter forklart av gener og arv, føles umulig å gjøre noe med? Og ganske sikkert slik vi har fått demonstrert nå, fordi forskningsfeltene lever adskilte liv og en smule opphøyet fra offentlig innsyn, enn si deltakelse.

Det er selvsagt mange svar på hvorfor forskere og akademia ikke har eller tar større plass i den offentlige debatten. Et svar ligger delvis hos dem selv og deres manglende trening i, og vilje til, folkeopplysning. Dessuten er det slik at de lange tanker ikke får plass i talkshow. I aviser med Store bilder og Stor tekst er det heller ikke mange spaltemillimeter igjen til lange tanker og tvil. Og slett ikke i nyhetssendinger. Nå derimot har forskerne en anledning av de helt sjeldne! De er etterspurte intervjuobjekter, spaltister og debattanter. Vi snakker ikke de berømte «Five minutes of fame», men «A golden opportunity». For det er all grunn til å tro at det er interesse for viten ute blant folk.

Programmet «Hjernevask» er blant de mest sette på NRKs nett-tv. Søker du på Google etter «Hjernevask» og Harald Eia får du 72 900 treff. Det sier noe om hvilket fantastisk engasjement programmet og mannen har skapt. Søker du kun hjernevask får du med deg kreti og pleti og hele 245 000 treff hvorav et er fra Wikipedia: «Hjernevask betegner bevisst bruk av manipulasjon for å endre på et individs holdninger og meninger». Takke meg til Eias «Hjernevask» framfor enda en Anne Anka-uttalelse!

Det er forresten et program til hvor du kan se forskere. Laget av komikere det også. Lyngbø og Hærland kan skilte med fem faste akademikere i sitt panel, og et populærvitenskaplig program til å le av. Det er nesten så jeg tror verden går framover.