ABCNYHETER

Det er første gang et gen har blitt knyttet direkte til aldringsprosessen, rapporterer britiske og nederlandske forskere i tidsskriftet Nature Genetics.

- Vår studie antyder at enkelte mennesker er genetisk programmert til å eldes raskere, sier Tim Spector, professor ved King’s College og en av studiens ledere.

- Effekten var betydelig hos dem som hadde varianten, og tilsvarte mellom tre til fire års «biologisk aldring», sier han.

Varianten kan gjøre disse menneskene mer sårbare for aldersrelaterte sykdommer, blant annet hjertesykdom og visse typer kreft, konkluderer studien.

Biologisk og kronologisk alder

Nyere forskning har vist at folk eldes på to forskjellige vis.

Kronologisk alder, som er lik for alle, måles i år.

Hastigheten til biologisk aldring kan på sin side variere fra person til person, og skjer på enkeltcellenivå.

En kritisk bestanddel ved biologisk aldring er de små strukturene som kalles telomerer, som sitter som små beskyttende hetter på tuppen av kromosomer.

Hver gang en celle deles slites telomerene ned. Til slutt, når telomerene er slitt ned forbi et visst punkt settes celledød, en del av den naturlige aldringsprosessen, i gang.

Miljøfaktorer som å røyke tobakk, utsettes for giftstoffer og usunt kosthold kan også akselerere biologisk aldring.

Frynsete lisser

- Vi fant at individene som bærer en bestemt genetisk variant har kortere telomerer, altså at de så biologisk eldre ut, forklarer Nilesh Samani, professor ved University of Leicester og en av studiens ledere.

- Gitt sammenhengen mellom kortere telomerer og aldersforbundne sykdommer reiser funnet spørsmålet om individer med denne genvarianten har større risiko for å utvikle slike sykdommer, sier han.

Forskerne scannet mer enn 500.000 genetiske variasjoner over hele det menneskelige genomet på jakt etter motstykker hos mennesker som hadde korte telomerer.

Den tiltalte, viste det seg, var en variant nær et gen kalt TERC, som tidligere har blitt knyttet til forøkt aldring hos mus.

Den australsk-amerikanske cellebiologen Elizabeth Blackburn, som delte nobelprisen i medisin i fjor for gjennombrudd innen telomereforskningen, sammenliknet telomerene med «tuppen på skolisser». Når man mister den lille plastikktuppen begynner lissen å frynse.