Europa skjerper kontrollen på yttergrensene

EUs innenriks- og justisministre holdt fredag hastemøte i kjølvannet av Paris-terroren, der enkelte av gjerningsmennene skal ha vært hjemvendte europeiske fremmedkrigere.

Medlemslandene er enige om å skjerpe kontrollen ved yttergrensene umiddelbart og vil også ha endrede Schengen-rammer på bordet før nyttår.

– Europa har kastet bort for mye tid. Vi må handle raskt, sier den franske innenriksministeren Bernard Cazeneuve.

Planen er at alle som reiser inn i Schengen, også nordmenn og andre europeere med Schengen-pass, fremover skal kontrolleres mot felles databaser og politiregistre.

Fremmedkrigere

I dag er det rutine kun for reisende uten Schengen-pass. Målet med planen er at grensevakter i fremtiden systematisk vil kunne kontrollere også om personer med Schengen-pass, er registrert i databaser som Europols. Dessuten skal de kunne sikre at ingen kommer seg inn i Schengen med tapte, stjålne eller falske pass.

Hjemvendte fremmedkrigere har lenge bekymret EU. Frykten har vært at europeiske statsborgere som har sluttet seg ekstremistgrupper som IS i Syria og Irak, skal returnere og utføre terrorangrep i Europa.

Skal mer omfattende sjekk ved grensene fungere, krever det at landene nå holder databasene oppdatert og samarbeider om informasjonen.

Les også: – Russland stanser flyktninger på vei til Norge

Fornøyd

– Jeg er fornøyd med at vi nå ser ut til å få bedre kontroll over yttergrensene våre. Det er helt avgjørende for at vi i det hele tatt skal ha et Schengen i fremtiden, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) etter å ha representert Norge på EU-møtet.

Før møtet kalte justisministeren situasjonen ved yttergrensene uholdbar.

– Økt kontroll av også Schengen-borgere ved yttergrensene innebærer at vi i større grad kan avdekke falske pass og personer som bruker andres pass for å komme inn, sier justisministeren til NTB.

Bekymring

Schengen består av 22 EU-land og de fire EFTA-landene. Innenfor området er det i utgangspunktet passfrihet – noe som skaper utfordringer om ikke yttergrensene fungerer skikkelig.

Den antatte «hjernen» bak angrepene i Paris, Abdelhamid Abaaoud, var belgisk statsborger som ifølge franske myndigheter har oppholdt seg i Syria. Ifølge Cazeneuve skal Abaaoud ha reist tilbake til Europa via Hellas, men det avviser greske myndigheter fredag.

Les også: Erna Solberg frykter et grenseløst Europa

Passasjerregister

EU-ministrene ble fredag også enige om å skjerpe våpenkontroller og dele mer etterretning.

EU-landene styrker dessuten presset mot EU-parlamentet om å vedta et samkjørt register for informasjon om flypassasjerer som drar til eller fra Europa eller innenfor Schengen.

Unionens folkevalgte har satt på bremsene av hensyn til personvernet, men de europeiske landene mener et slikt register vil gjøre det enklere å følge mistenkelige reisemønstre.

Samarbeid

EU-kommisjonen tar til orde for et europeisk etterretningsbyrå til å koordinere, men Anundsen understreker at dagens samarbeid heller bør utnyttes bedre.

– Det er vel registrert rundt 2.000 fremmedkrigere i basene, mens vi sannsynligvis har over 5.000. Her er det et arbeid mange land må skjerpe for at det skal få den effekten som er poenget, mener han.