
Nå får han grunnlovs-trøbbel
EUs nye finanstilsyn
Finanskrisen avdekket svakheter i den internasjonale reguleringen av finansmarkedene og tilsynet og overvåkingen av disse.
EU har siden oktober 2008 arbeidet med å styrke tilsynsstrukturen på EU-nivå.
22. oktober kom de tre EU-organene Kommisjonen, Rådet og Parlamentet til enighet om en ny struktur som skal iverksettes fra 1. januar 2011.
Det innebærer opprettelsen av tre tilsynsorganer på bank, forsikring og pensjon samt verdipapirmarkedene. Og ett overordnet organ.
Kilder: Finansdepartementet og Finanstilsynet. Sistnevnte har hjulpet oss med kildematerialet:
På hjemmesiden til EU Kommisjonen finner du de opprinnelige forslagene og et helt fersk “FAQ” (Frequently Asked Questions):
http://ec.europa.eu/internal_market/finances/committees/index_en.htm
Selve teksten man er blitt enige om i Rådet, Parlamentet og EU Kommisjonen kan du finne enten på Rådets hjemmeside eller på parlamentets hjemmeside.
Her er Rådets versjoner:
EBA:
http://register.consilium.europa.eu/pdf/en/10/st13/st13784.en10.pdf
ESRB:
http://register.consilium.europa.eu/pdf/en/10/st13/st13779.en10.pdf
EIOPA:
http://register.consilium.europa.eu/pdf/en/10/st13/st13778.en10.pdf
ESMA:
Parlamentets dokumenter:
Regulation establishing the European Banking Authority*
Regulation (EU) No …/2010 establishing the European Insurance and Occupational Pensions Authority*
Regulation establishing the European Securities and Markets Authority*
Dermed står regjeringen overfor ett av de vanskeligste spørsmålene i EØS-avtalen om Norges rett til å styre i eget hus.
Det slår Justisdepartementet fast i en juridisk vurdering som Finansdepartementet har bedt om, og ABC Nyheter har fått tilgang til.
Den politiske ledelsen i Finansdepartementet har bekymret seg for dette i mange måneder, men ønsker ikke nå å bli intervjuet om saken utover en skriftlig melding til ABC Nyheter.
EU-organer kan styre i Norge
Finanskrisen førte til at EU fra 1. januar i år opprettet tre nye tilsynsorganer for finanssektoren.
Disse vil ifølge utredningen få myndighet til å overkjøre det norske Finanstilsynet og norske myndigheter i Norge.
Utsiktene til at Norge skal underlegges disse organene, har i lenger tid ført til bekymring i regjeringen.
Justisdepartementets svar
En slik overføring reiser konstitusjonelle spørsmål.
Utredningen som har kommet, bekrefter de bange anelsene.
Det var i oktober at ABC Nyheter kunne melde at Finansdepartementet hadde bedt Justisdepartementet utrede de konstitusjonelle spørsmålene.
Les: Nytt EU-organ kan få overnasjonal makt i Norge.
Justisdepartementet konkluderer at det nye EU-tilsynet kan gi finansselskaper i de enkelte land, inkludert Norge, direkte ordre om tiltak i akutte krisesituasjoner.
Forskjellen er at EU-landene er med i ledelsen av finanstilsynet, Norge ikke.
Vi underlegges EU-domstolen
«De vedtakene som er nevnt...,vil innebære en overføring av forvaltningsmyndighet fra Norge til EBA. Vedtakene kan bringes inn for EU-domstolen og vil ikke kunne prøves for norske domstoler...», heter det i brevet fra Justisdepartementet.
«En slik overføring reiser konstitusjonelle spørsmål.», konstaterer Justisdepartementet.
«...Grunnloven bygger på en forutsetning om at statsmaktenes kompetanse skal utøves av nasjonale utøvende, lovgivende og dømmende organer.», skriver Lovavdelingen i Justisdepartementet videre.
En bagatell?
Stortinget kan riktignok avgi norsk suverenitet til Brussel ved hjelp av Grunnlovens paragraf 93, eller en grunnlovsendring etter paragraf 112. Men det krever et stort flertall i Stortinget.
Disse to paragrafene er vel kjent for nerdene i norsk EU-debatt de siste tiåra, og kilde til store politiske spenninger.
Utredningen påpeker samtidig at stortingsflertallet mener det bare skal én stemmes overvekt til for at Norge skal avgi makt i eget land til utlandet, hvis de definerer saken som «lite inngripende».
Stortingsflertallets definerte for eksempel hele EØS-avtalen som «lite inngripende», så den greit gikk i gjennom i 1992.
Vil prøve særordning
Finansdepartementet skriver til ABC Nyheter at man er enig i Justisdepartementets vuirderinger. Nå vil finansminister Sigbjørn Johnsen gjøre et forsøk på å få til en tilpasning av EUs finanstilsyns-forordninger til norske forhold ved innlemmelse i EØS-avtalen.
EU-lover i form av såkalte direktiver tilpasses fleksibelt i ulike land. Forordninger som det er snakk om her, er det svært vanskelig å få avvik fra, etter hva ABC Nyheter kjenner til.
Lykkes det ikke å få til en særordning, blir det ikke mulig å få inn EUs finanstilsyn uten at Stortinget sier seg villig til å avgi suverenitet etter Grunnlovens paragraf 93, skriver Finansdepartementet.
Enveiskjøring
Justisdepartementet peker også på at overføringen av makt det er snakk om her, vil være ensidig. EU overtar myndighet uten at Norge får tilført noen ny.
«Norske myndigheter vil ha begrenset deltakelse i de beslutningsprosessene som leder frem til vedtak i EBA.», skriver Justisdepartementet også.
- Betydelig politisk interesse
De mener også at reguleringen av finansmarkedene er av betydelig samfunnsmessig interesse.
«Skulle EBA først treffe et vedtak overfor en finansinstitusjon hjemmehørende i Norge, vil dette i realiteten innebære en overprøving av Finanstilsynet, hvilket vil ha både politisk og allmenn interesse.», mener jus-ekspertene i Justisdepartementet.
Og konklusjonen?
«Alt i alt er vi tilbøyelig til å anta at EBA-forordningen ikke kan innlemmes i EØS-avtalen uten en tilpasning som ivaretar de konstitusjonelle hensyn.»

Tooji gratulerer Sverige
Sverige vant - Norge på siste
Drillo-statistikken sprakk i jubileumskampen
Lesernes kommentarer
Johan Ytternes
22. januar 2011 - 11:56
Hvorfor betale
Øyvind Wixøe
22. januar 2011 - 13:17
AP
22. januar 2011 - 14:15
Folk bør ikke få lov....
Underveis inngår de avtaler som ikke er til det beste for innbyggerne (strømavtaler med England), men som gjør at de får spise med de store.
Det bør bli et folkekrav at vi skal ut av EØS.
22. januar 2011 - 15:47
Datalagringsdirektivet
Ikke støtt EU-partiene!
Harald Boehlke
22. januar 2011 - 14:29
Så absolutt Ytternes!
ABC Nyheter skriver at 'Stortinget kan riktignok avgi norsk suverenitet til Brussel ved hjelp av Grunnlovens paragraf 93'
Kan stortinget det? Om det står det bl.a.
"Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge."
Paragraf 112 tar også forbehold, og sier tydelig: " Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand".
Er det noen som vil påstå at det EU vil IKKE fora
ndrer konstitusjonens ånd må det være Fandens advokat.
Harald Boehlke
22. januar 2011 - 14:53
Nerder...
Hvor stupid har en journalist lov til å være og fortsatt få være journalist når han kaller folk som er opptatt av vår grunnlov og EU debatten for "nerder"?
Ikke særlig saklig.
Thomas Vermes / ABC Nyheter
22. januar 2011 - 15:50
Nerder
22. januar 2011 - 15:53
"Nerder"?
Det journalisten (og du) mener, er jo at kunnskapen om Grunnloven er sørlgelig dårlig her i landet! De 165 i Stortingssalen er dessverre ikke noe unntak - de presterte for noen år siden å vedta en endring i Våpenloven (§ 27a) som klart strider mot Grl. § 102 - men det sa flertallet (Ap, SV og Krf) "pytt, pytt" til!
Steven Bell
22. januar 2011 - 12:02
Være med eller ikke?
Dersom de ikke vil styres fra Brussel uten stemmerett, så si opp hele EØS-avtalen. Ta med Schengen-avtalen i samme slengen.
EU vil nok kjøpe olje, gass, strøm og fisk uansett. De vil nok også gjerne selge sine varer (f. eks biler) til Norge uansett. Innfør den gamle EFTA-avtalen igjen.
Jan B-n
22. januar 2011 - 15:41
Helt riktig vurdert
For meg er det Ja til EU , men nei til Eøs.
Håper det ringer noen bjeller for det norske folk , når vi får servert konsekvensene med stadig nye pålegg , uten at vi har innflytelse på beslutningene som fattes.
22. januar 2011 - 15:59
Riktig analysert, men din konklusjon er - ?
Hvordan i huleste h....... kan du være "Ja til EU"? Det å "være med å bestemme" som et miniland, i et system der byråkratiet og de største landa bestemmer alt, er i praksis akkurat det samme som med EØS-avtalen - bukke pent for hvert nytt idiotpålegg!
Se heller til Sveits - de har separate avtaler (ca. 120) for hvert enkelt område der de har "samrøre" med EU - på de øvrige feltene må EU holde fingrene fra fatet!
Harald Kristiansen
23. januar 2011 - 11:24
Klart Sveits
Da blir det tyst i korridorer, kontorer og enkelt å inngå avtaler.
Samtidig kan de gi beskjed om at Eu holder de klamme labbene sine unna resten!!
Ole Brum
22. januar 2011 - 12:09
Ja det ville tatt seg ut
Når de har klart å kjøre mange land på ræva, står norge for tur
Odd B Hansen
22. januar 2011 - 12:15
En stor takk til Landsmoderen
22. januar 2011 - 16:16
- og til "håndlangerne" og de "gode hjelperne".
Du må heller ikke glemme de "gode hjelperne" for Gro i denne prosessen! Den fremste av disse er dagens "wonderboy" i norsk politikk, Jonas Gahr Støre. Han gjør mye bra som utenriksminister - men jeg kan likevel ikke utstå fyren, pga. hans fortid som falskspiller for Gro.
Og for å få EØS-avtalen gjennom i Stortinget, måtte Gro ha hjelp fra flere enn EU-servilistene i Høyre. Da serverte hun en rekke urealistiske påstander til Krf. Der i gården har man jo god trening i å tro på de villeste historier - så de trodde på Gro. At mye av dette i ettertid har vist seg å være bevisst løgn, f.eks. når det gjelder alkoholpolitikken, får jo bare Krf. ta på sin egen kappe.
Birger Aarthun
22. januar 2011 - 12:22
Krev folkeavstemning om EØS-avtalen
Odd Johannessen
22. januar 2011 - 12:52
Ikke godt nok!
Ivar Simonsen
22. januar 2011 - 13:10
Den nordlige oljemakt?
Jan Petter Breivik
22. januar 2011 - 12:57
SI OPP EØS OG HELE MØKKA FØR DET ER FOR SENT !
Åge Thorsen
22. januar 2011 - 13:17
BRA
Odd Johannessen
22. januar 2011 - 15:22
Her gjelder det
1) Er det logikk i at en krokodille har gullplomber i tennene sine?
2) Er det lurt å stikke hodet inn i kjeften på en krokodille?
Hvis svaret er "nei" på begge spørsmålene, gir svaret seg selv.
Terje Bunes
22. januar 2011 - 12:58
eøs
22. januar 2011 - 13:23
Å avgi suverenitet kan vel
Knut Oterholm
22. januar 2011 - 13:32
Vidkunn
Erdet ikke grunnlovsstridig???
Jeg syns det grenser til landssvik og vel så det!
22. januar 2011 - 16:35
Det er flere, og de har holdt på lengre.
Og de har holdt på lenge - helt siden etter stortingsvalget i 1961! Da kom tillegget til § 93, som nevnes i artikkelen. Man avgjør jo alltid slike saker LIKE ETTER stortingsvalg, for at ikke slike "bagateller" skal påvirke valgresultatet! Unntaket var i 1993, og da tjente Nei-partiet Sp stort på det.
Derfor, dere som er mot EU/EØS: Ikke støtt JA-partiene Høyre og DNA, og de "stripete" partiene Frp-Krf og Venstre!
Turid Ingunn Undertun
22. januar 2011 - 13:34
EØS
Odd Johannessen
22. januar 2011 - 16:57
Bar et lite, dumt spørsmål...
Harald Olsen
22. januar 2011 - 13:48
Avstemming
De gir seg ikke før de har gitt bort landet, penga og velferden.
Håkon Albert Olaussen
22. januar 2011 - 13:55
Selvstendig?
La oss komme ut av EØS mens leken er god. La det bli en folkeavstemming om ut av EØS. Garantert at nei flertallet blir i overvekt. Tror neppe våre handlindslammede politikere går med på det, så lenge EU frister med fete jobber til våre fjosepolitikere.
Karl-Erik Andersen
22. januar 2011 - 14:08
VALG