ABCNYHETER

Økonomiprofessor Thorolfur Matthiasson ved universitetet i Reykjavik har en klar melding til islendingene som i dag skal gå til stemmeurnene for å si ja eller nei til en omstridt Icesave-avtale:

- Jeg vil ikke gå å stemme selv. Og det er min anbefaling: Bli hjemmesitter! sier Matthiasson til ABC Nyheter.

- Et ja ville være meningsløst. Det ligger allerede et tilbud som er bedre enn den Icesave-avtalen fra desember som skal stemmes over. Og med et nei – hva skjer da? spør han retorisk.

Dermed gir han økonomfaglig støtte til den sosialdemokratiske statsminister Johanna Sigurdardottir og hennes partipolitisk nøytrale økonomiminister Gylfi Magnusson.

Statsministeren er hjemmesitter

Den islandske regjeringssjefen og hennes økonomiminister varslet fredag at de vil være hjemmesittere ved historiens første folkeavstemning i den islandske republikken.

Les i ABC Nyheter: Sitter hjemme, appellerer til Stortinget.

Statsministerens holdning til en demokratisk folkeavstemnin vekker til dels sterke reaksjoner i Island.

- Jeg er veldig irritert på regjeringens forsøk på å snakke ned betydningen av folkeavstemningen. Man må aldri si at demokrati ikke betyr noe. Vi hadde 60.000 velgere som underskrev kravet om denne avstemningen, sier Magnus Ani Skulason, grunnleggeren av den kritiske bevegelsen InDefence, til ABC Nyheter.

- Viktig med stort frammøte

- Jeg er fullstenig uenig i at man skal sitte hjemme! erklærer alltingskvinnen Lilja Mosesdottir, som er medlem av regjeringspartiet De venstregrønne.

- Jeg vet at det å gjøre business med britene, er veldig tøft. Deres taktikk er alltid å dytte motparten til kanten, for å se hvor kanten er. Jeg vil vi skal gjøre det motsatte – ved å si fra med denne folkeavstemningen, sier hun til ABC Nyheter.

- Men det har vært mye kjeft å få i partiet for dette synet, forteller hun.

 - Alle vet at det blir nei-flertall. Hvor viktig er frammøteprosenten?

- Veldig viktig. Blir det ikke stort frammøte, vil alle tolke det som at folk ønsker å få dette overstått koste hva det koste vil.

I utakt med islendingene

Professor Matthiasson er utdannet i Norge og er en ivrig debattant i norske aviser.

- Du figurerer i 25 artikler i norsk presse på ett år, anbefaler EU-medlemskap og har hele tida argumentert for å godta Icesave-avtalen.  Meningsmålingene tyder på at det ikke er mange islendinger som er enig med deg?

- På sett og vis, nei. Like etter finans-kollapsen var det nok flertall for EU-medlemskap, men ikke nå. Det jeg har gjort, er å se på kost-/nytteanalyser. Og da er det min vurdering at hvis man ser på sammenlikner nåverdien av kostnadnene som følger av Icesave-avtalen med gevinsten ved å ha et godt forholdt til våre samarbeidspartnere, tror jeg summen ville bli positiv hvis vi inngikk en Icesave-avtale, svarer professoren.

Et meningsløst nei?

Magnussen forklarer at når folkeavstemningen ender med nei, gjelder Alltingets tidligere vedtak fra i fjor sommer om et tidligere utkast til avtale.

Et godt inngrep fra presidenten?

- Hadde det stått til deg, hadde Island godtatt en tidligere versjon av Icesave-avtalen. Kan du si at presidentens veto har fremmet en bedre avtale for Island?

- Utsettelsen har ikke vært uten kostnader. Vi ville allerede hatt mye bedre vilkår for islandsk næringsliv hvis Icesave-spørsmålet hadde vært ute av verden. Vi ville fått lån, vi kunne startet med å avvikle kontrollen med kapitalstrømmen ut og inn av landet, som er ganske vanskelig å ha, svarer Matthiasson.

Islendingene har store penger til gode i konkursboet til Landsbanki. Men situasjonen gjør at disse store summene gir latterlig lave renteinntekter.

- Konkursboet til Landsbanki har store pengesummer som de setter i Bank of England. Og der er rentefoten bare litt over null, sier Matthiasson.

Dyrt å være fattig

- Boet tør ikke sette pengene inn i andre britiske banker fordi samtlige av dem har penger til gode hos Landsbanki. Man frykter at disse da kunne ta pant i disse midlene, forklarer han.

- Innebærer det at island forsyner Bank of England med rimelig kreditt?

- Nei og ja. De kan gi en tjeneste som ingen annen bank kan gi konkursboet. Jeg tror alle forretningsbankene i England har krav i Landsbanki, sier han.

- En ikke-begivenhet

Også den partipolitisk uavhengige økonomiministeren Gylfi Magnusson hadde helst sett at det ikke ble noen folkeavstemning.

- Hva mitt råd til velgerne er? Folkeavstemningen er i ferd med å bli en ikke-begivenhet. For avtalen det skal stemmes over, vil aldri bli gjennomført. Om det blir ja eller nei, vil få symbolsk betydning. Jeg er ikke sikker på om jeg vil stemme, sier statsråden.

- Vi kunne spart 1 milliard islandske kroner ved å avlyse folkeavstemningen. Men da burde vi ha en avtale på bordet, sier Magnusson.