ABCNYHETER

(ABC Nyheter): Forbruket i Norge vokser langt raskere enn i verden for øvrig, går fram av tall lagt fram av det kjente miljøinstituttet Worldwatch Institute og norske nasjonalbudsjett.

Og nå slår Worldwatch alarm om en global forbruksvekst som bare er en brøkdel av det norske:

- Uten et bevisst kulturelt skifte som setter bærekraft over forbrukskultur, vil ingen løfter fra regjeringer eller teknologiske framskritt være nok til å redde menneskeheten fra uakseptabel høy risiko for miljø- og klimafarer.

Det konkluderer Worldwatch med i sin kjente årlige publikasjon State of the World (Jordas tilstand) for 2010, som ble offentliggjort i Washington D.C. tirsdag.

Norske forbrukere er hekta på shopping, i form av billige varer, hyppige flyreiser og økende kjøttkonsum. Framtiden i våre hender

Men hva er forbrukskultur? Det beskriver Worldwatch slik:

"Kulturmønsteret som får folk til å føle mening, tilfredshet, status og aksept gjennom måten de forbruker på."

Farlig forbruks-kultur

Temaet i årets Worldwatch-rapport er at det nå trengs en kulturrevolusjon som setter bærekraft over forbrukskultur.

Forbruksvekst gjorde at verdens folk handlet varer og tjenester for 172.000 milliarder kroner i 2006, en vekst på 28 prosent på ett tiår, går det fram av rapporten.

Farlig livsform? Foto: Colourbox

Finanskrisen viser at vi er avhengig av et visst forbruk. Vibeke Hammer Madsen

Det private forbruket gikk opp fra 496,3 milliarder kroner i 1997, til 873,6 i 2006. Det er en vekst på 76 prosent.

Offentlig forbruk økte fra 206,8 milliarder kroner til 418,2, det vil si med 102 prosent.

Les også:

- Du sitter i klisteret, Erik Solheim!

112 Empire State-bygg

Menneskeheten forbruker med dette materialer tilsvarende 112 ganger det som gikk med til å bygge det kjente Empire State-bygget i New York - hver eneste dag, heter det i State of the World.

Den typiske USA-borgeren forbruker 88 kilo materialer hver dag. Hvis hele verden skulle leve slik, kunne kloden forsynt bare en femtedel av oss, 1,4 milliarder mennesker, med det vi trenger.

112 av denne går med hver dag. Foto: Thomas Vermes

Worldwatch har opprettet denne blog’en for samtale om innholdet i årets Worldwatch-rapport.

Får motbør fra HSH

- Store perspektiver fra Worldwatch. Hva tenker man i handelsnæringa om forbruk som et økologisk problem?

- For meg er det viktig å si at det å stille disse tingene opp mot hverandre, vil ikke jeg være med på, svarer administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon HSH.

- Uten handel i verden, får du ikke bærekraft. Og uten handel hadde vi i hvert fall ikke vært der vi er, slår HSH-sjefen fast.

Som eksempel trekker hun fram frukt- og grøntselskapet Bama.

- De er aktive i Sør-Afrika, Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Der de handler er de aktive med å bygge opp lokalsamfunnet, skaffer medisinsk pleie og gir barn skole, sier Hammer Madsen.

Riktig forbruk, mer forbruk?

- Handel gir bærekraft, mener Vibeke Hammer Madsen. Foto: HSH

- Jeg tror at vi må ha et riktig forbruk framover. Poenget er at det er en sammenheng mellom forbruk og den velferden vi trenger fremover, svarer hun.

- Det vi investerer i å kjøpe av varer og tjenester, bidrar til å holde folk i jobb, setter oss i stand til å satse på innovasjon og forskning som bidrar til å bringe verden framover, sier Vibeke Hammer Madsen.

- Finanskrisen viser at vi er avhengig av et visst forbruk, legger hun til.

- Er det ønskelig med økt forbruk per innbygger i Norge?

- Det er ønskelig med et forbruk som står i samsvar med det bedriftene og husholdningene kan bruke. Spørsmålet er jo hva et økt forbruk er. I den grad bedriftene og husholdningene har anledning til dette, vil de jo forbruke, sier Vibeke Hammer Madsen til det.

- Lite miljøvennlig shopping

Organisasjonen Framtiden i våre hender er på kollisjonskurs med HSH, og trekker fram norsk juleshopping i 2009 som skrekkeksempel.

Også denne organisasjonen legger nå fram en rapport, nemlig Økologisk utsyn over året 2009.

Der går det blant annet fram at kjøttkonsumet passerte 80 kg per innbygger. Avfallsmengdene satte ny rekord, opp til 434 kg husholdningsavfall per innbygger -  i et år med finanskrise.