Norske Britt maler Egypts sterke kvinner

SORTLAND (ABC Nyheter): Hver sommer pakker ekteparet Britt og Raouf Boutros-Ghali koffertene sine og forlater hjemmet sitt i Egypts travle hovedstad til fordel for Nord-Norge.

Sommermånedene tilbringes på familiens sted i Sortland kommune, et frodig landsted med eget drivhus, der familien dyrker sin egen salat og omgir seg med vakker vesterålsnatur på alle kanter. Rammene kunne knapt vært mer forskjellig fra livet ekteparet lever i Kairo.

Det er her på Kleiva sør for Sortland sentrum at Britt Boutros-Ghali møter ABC Nyheter en vakker sensommermorgen – med et stort smil og et tilbud om kaffe. Pulverkaffe, som hun fort presiserer.

– Jeg kan ikke lage noe annet, sier Britt Boutros-Ghali forklarende, men ikke unnskyldende.

Hun legger på ingen måte skjul på at det hun aller helst vil bruke tiden sin til å lage kunst i atelieret sitt, heller enn på kjøkkenet. Og at det er lettere for henne hjemme i Kairo, enn her på den nordnorske landsbygda.

– Her har jeg en stor familie, jeg må handle og lage mat. Jeg blir nervøs når jeg ikke får jobbet. I Egypt er det andre som tar seg av de tingene, så jeg kan jobbe, sier Boutros-Ghali.

Og om du synes etternavnet lyder kjent, er ikke det så rart. Familien hun har giftet seg inn i er en av Egypts mest fornemme. Britts mann, forretningsmannen Raouf Boutros-Ghali, er broren til FNs tidligere generalsekretær Boutros Boutros-Ghali.

Historien om hvordan de to møttes og fant hverandre ville være mildt sagt godt materiale for en kjærlighetsfilm.

Mer om det senere.

Utstillinger over hele verden

Den anerkjente billedkunstneren har invitert ABC Nyheter inn i atelieret sitt ved Sortland, hvor store, fargerike bilder fyller veggene, og hvor flekker av farger dekker skrivebord og arbeidsbenk, omtrent som om noen skulle ha stukket hull på regnbuen.

Britt Boutros-Ghali og ektemannen Raouf Boutros-Ghali nyter livet i Vesterålen. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Her forbereder Britt Boutros-Ghali blant annet sine neste utstillinger. I Jeddah i Saudi-Arabia, Piccasso-museet i Kairo og så i Washington i USA. 76-åringen har ikke sakket tempoet med alderen.

Les også: Mor brente opp Picasso-malerier for å skjule sønnens tyveri

Først og fremst er hun nok kjent for sine abstrakte malerier. Men i de senere årene har hun også begynt å male en rekke kvinneportretter. De symboliserer kvinners rett til å ytre seg og være synlige.

– Det skjedde fra en dag til en annen, plutselig begynte jeg å male disse damene. Det er to vidt forskjellige uttrykk. Folk har sagt til meg «Du er gal. Det er jo ikke dette du driver med?». Men jeg er jo fri til å gjøre akkurat hva jeg vil, forteller kunstneren.

Hun trekker frem et stort bilde av en smilende kvinne som heter «Voting night».

– Noen ganger blir jeg overrasket selv av det som dukker opp på lerretet, forteller hun og fortsetter uten pause med å si at det hun ønsker å formidle er håp, glede og god energi.

– Med de abstrakte bildene er det sånn at det plutselig dukker opp noe, et ansikt eller en gjenstand, så går du vekk fra det og neste gang du ser på det ser du noe helt annet.

– Jeg vet ikke hva jeg gjør. Jeg må være ærlig og si det. Bildene skaper seg selv. Jeg går ut av meg selv, tar bort egoet mitt, og så er det en energi som skal manifestere seg. Jeg vil at folk skal få noe på veggen som er vakkert og oppløftende, forteller hun.

Les også: Denne er laget av 750 par sokker

Søkte tilflukt under revolusjonen

Under revolusjonen i Egypt søkte Raouf og Britt roen på denne fredelige pletten rett sør for Sortland sentrum. Den første tiden tilbragte de mer tid der enn i Egypt, men nå har de funnet tilbake til sin vanlige frekvens:

To måneder om sommeren på Sortland. Og resten av året i Kairo. Der har hun et atelier på en båt på Nilen.

– Da revolusjonen startet var jeg redd for at arbeidene mine skulle bli ødelagt. Men i stedet opplevde jeg noe enestående. Da jeg kom ned til atelieret mitt, hadde egyptiske fiskere omringet båten og beskyttet den slik at ingen ting hadde gått tapt, sier kunstneren med dyp takknemlighet i stemmen.

Hun uttrykker at hun ser optimistisk på Egypts fremtid. Men ektemannen Raouf er av en annen oppfatning.

– Vi produserer for mange barn. Da jeg var 21 år var vi 21 millioner egyptere. Nå er jeg 87 år og vi er 98 millioner! Vi produserer masse barn og vet ikke hva vi skal gjøre med dem, sier han med en bekymret mine.

Ekteparet kommuniserer seg imellom på enten fransk eller engelsk. Britt har lært seg nok arabisk til å holde en dagligdags samtale, men ikke til nok til kompliserte diskusjoner.

Men hun har mye fint å si om landet hun gjorde til sitt hjemland for fire tiår siden.

– Folk er vennlige og tar vare på deg. Du føler deg elsket. Det er mye latter og mange ville historier. Det er lettere for meg å jobbe der.

Tungt, fysisk arbeid

Kunstneren forteller at en vanlig arbeidsdag for henne går fra 09-15.00 og så fra 17.00-21.00. Hun bedyrer at det er mye fysisk arbeid, der hun ofte står seks timer foran et bilde i ett strekk. Men hun har ingen planer om å gi seg med det første.

– Jeg planlegger ikke, men jeg jobber intenst hele tiden. Det er viktig å ha en «passion»! Man må ikke tenke på at nå er jeg så gammel at jeg skal være sammen med bare gamle folk og ta det rolig. Klart jeg skal holde på i 20 år til. Hun snakker med begeistring og utropstegn i stemmen, som om hun ikke skulle være en dag over 50.

– Faren min ble 97 år gammel. Det viktigste er å ha god helse sa han alltid til meg. Nå skjønner jeg hva han mener. Jeg må holde meg slank og aktiv for å kunne drive med deg jeg gjør.

Les også: Dette er ikke et maleri

Ifølge Britt Boutros-Ghali smitter miljøet over på maleriene hennes. Men kanskje på motsatt måte enn hva man skulle tro.

– Når jeg kommer hjem, altså til Egypt, har jeg med meg fjellene og naturen herfra, men når jeg er her er det annerledes. Jeg har med meg Midt-Østen i det jeg gjør.

Hun smiler bort til ektemannen og forteller historien om hvordan de møttes.

Som en film

For 40 år siden gikk den da 35 år gamle Britt om bord i et fly som skulle ta henne fra Zurich til Geneve i Sveits hvor hun skulle møte en kunsthandler. Den lovende kunstneren var gift og med barn, men hadde likevel en følelse av at hun ikke kom til å reise tilbake igjen.

– En dag sa jeg til mannen min: «Jeg tror jeg aldri kommer tilbake hit». Han sa at jeg jobbet for mye og var sliten. Men jeg reiste den dagen, og kom aldri tilbake. Snakk om å være crazy!

– På flyet mellom Zurich og Geneve møtte jeg Raouf.

I løpet av den timen som flyturen varte, tok livet hennes en ny vending.

– Vi pratet sammen hele flyturen. Snakket som om vi hadde kjent hverandre hele livet. Han sa: «Spis middag med meg», men jeg sa at det var umulig for jeg skulle treffe en kunsthandler som kom med flyet fra Los Angeles.

Hun begynner å fortelle hva Raouf sa videre, men nå bryter ektemannen, som hittil har lyttet til sin kone i stillhet, inn og korrigerer henne.

– For å være helt nøyaktig sa jeg at de flyene fra LA alltid er forsinket med flere timer, så da kunne hun like gjerne vente på ham sammen med meg, sier han og innrømmer at det bare var et påfunn for å få tilbringe mer tid med Britt.

Flyet var ikke forsinket, men Britt valgte å spise middag med Raouf likevel. Kunsthandleren hun skulle møte kom til avtalt tid, men hun gikk rett forbi ham på flyplassen.

– Det er så fascinerende. Noen ganger kan du se tilbake og si akkurat når livet ditt endret seg, sier Britt Boutros-Ghali og fortsetter:

– Det er som om noe styrer deg i riktig retning, men du må være trygg og våge å tenke at dette er din vei.

Les også: Denne kunsten gjør folk ordløse