Stemmer/Nyheter:I EUs eller Norges interesse?

Tirsdag 20. september behandlet Stortingets Europautvalg regjeringens forslag om å overføre suverenitet til EUs finanstilsyn. EUs finanstilsyn skal ikke fatte vedtak basert på norske interesser, men derimot avgjørelser som er «utelukkende i EUs interesse». Å tro at norske interesser til en hver tid vil være sammenfallende med EUs interesser, har til og med et av regjeringspartienes egen stortingsrepresentant beskrevet som «oppsiktsvekkende naivt». Hvorfor er man da likevel villig til å gjennomføre et slikt vedtak?

Å gi EUs finanstilsyn makt til å bestemme over norske banker og finansinstitusjoner knytter Norge tettere til EU. Vi oppfatter at avgjørelsen er motivert mer ut i fra ideologiske hensyn enn av hensynet til trygt tilsyn med finansmarkedet i Norge.

Finanskrisen viste med all tydelighet hvor katastrofale konsekvensene kan bli for et land, dersom man ikke har kontroll med finansmarkedet.

I en rekke europeiske land opplevde hundre tusener av mennesker å miste jobben. Norge klarte seg heldigvis bedre gjennom den siste finanskrisen, enn de fleste EU-landene. I Norge tok vi lærdom av erfaringene med bankkrisen for 25 år siden. Vi vet hvor viktig det er med god kontroll og tilsyn med bankene i landet.

Innlegget er åpent for kommentarer til klokken 23.00

Høyre, Frp og Arbeiderpartiet har argumentert med at man trenger mer overnasjonalt tilsyn med og styring av finansmarkedet i Norge. Dette er misvisende argumentasjon. Finanskrisen synliggjorde tvert i mot at norske myndigheter hadde langt bedre tilsyn med finansmarkedet i landet vårt, enn det som var tilfelle i de fleste EU-land. Dette var også den klare konklusjonen til Finanskriseutvalget, som understreket betydningen av at Norge så langt selv har kunnet velge å operere med strengere regler enn EU-systemet.

Maktoverføringen fra Norske myndigheter til EUs finanstilsyn vil endre dette. I Politisk kvarter på NRK P2 mandag 30. mai, gjorde statssekretær i Finansdepartementet, Tore Vamraak, det klart at suverenitetsoverføringen ville gjøre at Norge ikke vil stå fritt til å innføre så strenge reguleringer som man gjerne ønsker fra norsk side, blant annet innenfor kapitalkrav til banker og for innskuddsgarantier. Dette ble i liten grad problematisert under Stortingets behandling av saken.

Det er ikke i økonomisk stabile tider vi vanligvis har behov for strengere regulering av finansmarkedet. Det er derimot når vi står overfor en potensiell krise, at vi kan ha behov for dette. Det er derfor bekymringsverdig at EUs finanstilsyn nettopp i krisesituasjoner får makt til å fatte direkte bindende vedtak overfor norske myndigheter og finansforetak, gjennom kopivedtak av EFTAs overvåkningsorgan.

Hvem er det som avgjør hva som er en krisesituasjon og når EUs finanstilsyn skal få denne makten? Jo, det er EUs ministerråd. EU er i en annen økonomisk situasjon enn Norge og styres med en felles valuta Norge ikke er en del av. Det er grunn til å frykte at forståelsen av en økonomisk krise, kan være annerledes EU enn i Norge.

EU har vist en svak evne til å avverge og håndtere finanskriser som har oppstått. Under høringen om saken påpekte økonomiprofessor og medlem av Finanskriseutvalget, Erik Reinert, at EU tidligere har presset på for løsninger der skattebetalere og vanlige sparere skulle betale for gjelden til private banker.

Regjeringen hevdet først at norske finansinstitusjoner ville miste tilgangen til EUs finansmarked, dersom Norge ikke overførte suverenitet til EUs finanstilsyn. Senterpartiet konfronterte regjeringen med dette gang på gang: Hvordan kunne det ha seg at banker fra USA, Sveits, Japan, Singapore og en lang rekke andre land har tilgang til EUs marked, uten at disse landene har overført suverenitet til EUs finanstilsyn? Regjeringen måtte til slutt innrømme at deres påstand var feil. Selvsagt vil også Norge banker og finansaktører få tilgang til EUs marked, selv om Norge setter foten ned for suverenitetsoverføring til EUs finanstilsyn

Stortingets godkjenner med dette den største suverenitetsoverføringen til EU på 24 år. Den mangler også hjemmel i Grunnloven. Flere fremstående professorer i rettsvitenskap har advart sterkt mot løsningen Stortinget har gått inn for. Blant annet professor i rettsvitenskap ved UiO, Eivind Smith, viste i Nationen tirsdag 24. mai til at regjeringens forslag ville innebære en omgåelse av Grunnloven.

Senterpartiet advarte sterkt mot Stortingets hastebehandling av denne saken i vår. Det gjorde vi med god grunn.

Kun ti dager etter at et flertall på Stortinget gav EUs finanstilsyn makt over norske finansinstitusjoner, stemte et flertall av den britiske befolkningen for å forlate EU.

Den britiske finanssektoren har vært helt sentral i EUs finansmarked, og utgjør en klart større del av Storbritannias økonomi enn hva tilfellet er i Norge. Det er høyst tvilsomt om Storbritannia vil godta å overføre suverenitet til EUs finanstilsyn. Storbritannia og EU vil derfor måtte finne en annen løsning, som også vil kunne være en mulig løsning for Norge. Hvorfor kunne ikke Norge vente med å behandle tilknytning til EUs finanstilsyn til etter man har sett resultatet av folkeavstemningen i Storbritannia? Jeg frykter at vi ved neste finanskrise må stille oss selv følgende spørsmål: Hvordan kunne Stortinget, på så kort tid, overføre suverenitet til et tilsyn som skulle fatte vedtak, utelukkende i EUs interesse?

Les også:

Siv får Stortinget til å danse quickstep for EUs finanstilsyn

Trygve Slagsvold Vedum: – La oss ta en tenkepause

– Nå er det bare folket som kan redde selvstyret over finanssektoren vår!