E-tjenesten ser på bruk av militærmakt med nye øyne

– Vi har fått øynene mer opp for hvilke vansker et etnisk lappeteppe representerer, og vi legger større vekt på å se på disse forholdene enn det vi ville ha gjort tidligere, sier Grandhagen til NTB.

– Som følge av disse konfliktene konsentrerer vi nok nå arbeidet vårt til dels om andre forhold enn vi ville ha gjort tidligere, sier han.

Syria

Grandhagen vil ikke ta stilling til om Norge bør etterkomme USAs forespørsel om å bidra militært i krigen mot den militante islamistgruppen IS i Syria.

Han advarer imidlertid mot å tro at flyangrep alene vil gjøre jobben og mener at store bakkestyrker må til dersom man skal gjøre seg håp om å beseire IS.

Dette er en oppfatning som deles av tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og den tidligere lederen for FNs observatørstyrke i Syria, generalløytnant Robert Mood.

Kaos og anarki

I Libya var Norge med på å bombe opprørere til makten, med kaos og anarki til følge.

Om det var en forhastet beslutning å sende kampfly til Libya på kort varsel, slik kritiske røster i ettertid har hevdet, vil Grandhagen ikke ta direkte stilling til.

– Jeg ønsker ikke å si noe om prosessen rundt det, sier han.

– På generelt grunnlag kan jeg si at det er utrolig viktig at Etterretningstjenesten er inne på et tidlig tidspunkt i slike prosesser, sier Grandhagen.

Begrenset innsikt

Afghanistan, der Taliban-opprørerne fortsatt kontrollerer store områder til tross for 15 år med massiv vestlig militærinnsats, gir også grunn til ettertanke, mener Grandhagen.

– Da Norge gikk inn i Afghanistan, så var dette et område Etterretningstjenesten hadde begrenset innsikt i, medgir han.

– Vi har lært hvor komplekst det er å gå inn i samfunn som er multikulturelle, som representerer helt andre samfunnssystemer, der grunnleggende etniske og andre konflikter har vært holdt nede av totalitære regimer og kommer til syne når mulighetene er der, sier han.

Utilsiktede konsekvenser

Etter over ti år i Afghanistan, mener han norsk etterretning i dag er mye bedre rustet til å analysere utviklingen.

– Jeg mener at vi etter hvert er blitt veldig gode på å innhente informasjon der, og vi har etablert et meget godt samarbeid med partnere. Men det at vi har en god kapasitet der, gjør ikke Afghanistan mindre komplisert, sier han.

Burde ha sett det komme

At flyangrep og militære intervensjoner fort kan få utilsiktede konsekvenser, er Irak et annet eksempel på, mener Grandhagen.

– Det er ikke alltid så lett å forutse hvilke konsekvenser, sier han.

Etterretningstjenesten forutså ikke framveksten av IS, men det gjorde heller ikke andre vestlige lands etterretningstjenester, understreker Grandhagen.

– Vestlig etterretning burde ha sett dette komme. Når vi analyserer i ettertid, så ser vi at de strømninger som var blant sunniaraberne i Anbar-provinsen, og den følelsen av maktesløshet de følte overfor det sjiadominerte regimet i Bagdad, var en kruttønne som kom til å eksplodere på ett eller annet vis, sier Grandhagen.