Økonomiske problemer etter sommerferien:– Ikke vent til det går over - for det gjør det ikke

Sommerferien blir fort dyr; reiser koster og når man først er på ferie vil man gjerne unne seg både det ene og det andre.

Så begynner hverdagen igjen. I postkassa venter regninger og saldoen på kontoen er langt fra oppløftende.

– Det første man bør gjøre er å få oversikt over økonomien sin, slik at man kan prioriter de pengene man har igjen riktig. Mange har brukt mer enn de planla på ferien, noe har også en kredittkortregning like rundt hjørnet, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til ABC Nyheter.

Hun anbefaler å sette opp et budsjett og sier flere store banker har en budsjett-funksjon i sine nettbankløsninger.

Magne Gundersen i Sparebank 1 er helt enig.

– Det viktigste er å begynne å se på situasjonen med en gang, ikke vent til det går over – for det gjør det ikke. Ta grep så fort som mulig, sier forbrukerøkonomen.

– Få oversikt over inntekter og utgifter, slik at du ser den faktiske økonomiske situasjonen. Hvis du da ser at du skylder for mye og at det ikke går helt i hop, er det flere ting du kan gjøre, både på inntektssiden og utgiftssiden, fortsetter Gundersen.

– Ta et skippertak

Han mener det å ta et skippertak for å få økonomien på rett kjøl igjen, er en noe som passer bra for nordmenn, fordi det gir rask effekt og ikke trenger å vare så lenge.

Skippertaket kan bestå i at du ikke kjøper mer enn du strengt tatt må. Du kjøper mat, betaler husleie og boliglån og andre utgifter, men bruker ikke noe penger ut over det. Det betyr at du ikke kan unne deg noen nye klær eller sko og ikke noe uteliv.

– Ved å gjøre dette får du raskt penger igjen av lønnen som du kan bruke til å betale ned på regninger og gjeld, sier Gundersen.

Silje Sandmæl sier mange legger til seg kostbare vaner i ferien, som kan være vanskelig å snu:

– Men når kontoen er «slank» kan man ikke bruke penger på seg selv.

Hun minner foreldre om at barna bør få en forklaring på forskjellen mellom ferie og hverdag, fordi omstillingen kan bli stor også for dem.

– I løpet av ferieukene har man gjerne spist mye ute og kanskje barna har fått is hver dag. Pengene har sittet løst og barna har kanskje fått mye av det de har pekt på. Det er viktig å forklare dem at pengene må bruke annerledes nå som ferien er over, sier Sandmæl.

– Betal ned mer enn minimumsbeløpet

Har du i tillegg brukt kredittkortet flittig i ferien, er det ikke noe krise om du ikke får betalt ned alt på en gang, ifølge Gundersen.

– Men hvis du får en stor kredittkortregning som du ikke klarer å betale med en gang, er det uansett bra å betale så mye du kan så raskt som mulig, for renten er høy, sier han.

Fordel det gjerne over noen måneder om nødvendig, men det er en tabbe bare å betale minimumsbeløpet, understreker forbrukerøkonomen.

– Har du tusener i kredittkortgjeld og bare betaler det du må hver måned, tar det veldig lang tid før du har betalt det ned.

– Da risikerer du at du kommer til jul og kanskje helt til neste sommer før du har gjort opp for denne sommerens moro.

Det vil også være en tabbe å la andre regninger ligge, med gebyrer, omkostninger, salærer og strafferente kan beløpet mangedoble seg, om man lar være å betale. Ikke la regningene hope seg opp, ta heller kontakt med dem du skylder penger og forklar situasjonen, råder forbrukerøkonomen.

– Hvilke grep du bør ta kommer an på hvor stor krisen er. Men du kan for eksempel spørre om du kan dele opp strømregning, be om avdragsfrihet på boliglånet en periode og søke på nett om betalingsutsettelse på studielånet for en periode. Da får du mindre å betale ut hver måned som betyr at du får mer igjen til å betale for sommerens dyre moro, sier Gundersen.

– Begrens dyre hverdagsvaner

I tillegg kan det være lurt å se på de vanene du har i hverdagen, mener forbrukerøkonomene.

– Mange tenker ikke på at de har vaner i hverdagen som er dyre når man summerer opp. Drikker du kaffe på kaffebar hver dag eller spiser eller handler lunsj ute, blir det mye penger i løpet av en måned. Når økonomien er dårlig kan du heller smøre med deg noe hjemmefra, råder forbrukerøkonomen.

Sparer du 100 kroner hver arbeidsdag ved å kutte ned på for eksempel snus, lunsj, flaskevann, brus eller kaffe, har du spart over 2000 i måneden.

– Derfor kan det være lurt å kikke på småutgiftene du har som hver for seg ikke utgjør så mye, men som ofte blir store beløp til sammen. Kutt ned på disse, så kan du spare ganske mye.

Også dette kan man få oversikt over i nettbanken og ta med inn i et budsjett, råder Sandmæl.

– Man bruker gjerne mye mer enn det man tenker over og man kan prioritere bort denne sløsingen for å få råd til det man har lyst på, for eksempel en drømmeferie neste sommer.

– Men hvis man ikke vet hva man bruker pengene på, vet man heller ikke hvilke utgifter man kan kutte. For å se sitt sparepotensial må man gå gjennom hva man har brukt penger på.

Hun tror mange nordmenn kan spare mer enn de selv er klar over.

– Jeg ser dette gjennom jobben som programleder i Luksusfellen; til og med de som har stram økonomi har gjerne et stort sparepotensial som de ikke er klar over, sier Sandmæl.

– Kutt faste utgifter

På litt lengre sikt bør du se på om det er faste utgifter du kan kutte, råder Gundersen.

Han nevner eksempler i fleng: Kan du for eksempel få billigere mobilabonnement, billigere trening, skifte strømleverandør eller få lavere rente på boliglånet? Trenger du alle film- og tv-kanaler du betaler ekstra for hver måned? Kan du klare deg med et litt billigere bredbånd-abonnement og kanskje leve uten bladabonnementene? Trenger du virkelig de kosttilskuddene?

– Få mer penger inn

I tillegg til å få kontroll over og kutte utgiftene, kan det for mange være en mulighet å øke inntektene en periode.

– En god del kan jobbe mer, enten overtid eller ta en ekstra vakt, plutselig får de mer penger inn enn de pleier. Så det er også lurt å tenke på om du kan øke inntekten din.

Ikke fortvil og ikke gi opp, råder han.

– Det er mange små ting man kan gjøre, på kort sikt og lengre sikt, som til sammen kan være nok til å bedre økonomien. Alle monner drar, sier Magne Gundersen i Sparebank 1 til ABC Nyheter.

Se flere tips fra forbrukerøkonomene i faktaboksen.