Tajik kritisk til at POD gjør politifolk til byråkrater

– Begge deler er jeg sterkt kritisk til. Arbeiderpartiet mener at det heller burde etableres en skalerbar nasjonal operasjonssentral ved Oslo Politidistrikt, i tråd med anbefalingene fra 22. juli-kommisjonens rapport. Politidirektoratet burde heller prioritere å bli et sterkt fagdirektorat, som kan understøtte arbeidet i distriktene og sette dem mest mulig i stand til å være selvstendige, heller enn å overprøve dem operativt, sier justiskomiteens leder til ABC Nyheter, og legger til:

– Jeg setter også spørsmålstegn ved beslutningen om å trekke dyktige operatører fra operativ tjeneste i distriktene og inn til et situasjonssenter i POD som trolig sjelden vil være i operativ tjenestene, sier Hadia Tajik.

Flere politimestre har slått alarm om situasjonen i sine distrikt – og POD har fått kritikk for å vokse på deres bekostning. Blant annet holdt de igjen 100 millioner kroner fra distriktene for å bruke på seg selv. Politimester Håvard Fjærli i Helgeland skrev i et krasst brev til POD at han tvinges til å sparke 21 medarbeidere som følge av budsjettkutt, skrev ABC Nyheter fredag.

Les også: Politiet brukte konsulenter for en halv million kroner hver dag

Grunnplanet sliter

Både han og flere andre politimestre frykter de trange økonomiske rammene får konsekvenser for kriminalitetsbekjempelsen og tilbudet til publikum.

– For Ap er det viktig at pengene politiet får i statsbudsjettet i størst mulig grad går til å sette distriktene i stand til å løse sine oppgaver, og sikre politikraft lokalt, sier Hadia Tajik om at POD holder igjen 100 millioner fra politidistriktene.

Mens leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund sier:

– Vi er redd for at politiet blir for topptungt, ved at alle ressursene brukes i Politidirektoratet og på sentralt nivå. Det er tross alt politifolk ute på grunnplanet som skal levere tjenestene, det er der nærpolitiet leverer. Vi ser at politimestrene nå gir klare meldinger gjennom media om at det er en veldig vanskelig ressurssituasjon i mange politidistrikt og at flere faktisk har varslet oppsigelser.

Les også: – Politiet i Oslo ikke rustet for kriser

Fikk strykkarakter

POD fikk strykkarakter av Gjørv-kommisjonen for sin håndtering av 22. juliterroren. De anbefalte å gi Oslo Politidistrikt både det strategiske og operative ansvaret for nasjonal krisehåndtering – og arbeidet med å gjøre den til en såkalt skalerbar nasjonal politioperativ sentral ble iverksatt av Stoltenberg-regjeringen.

Men som ABC Nyheter avdekket i høst, la Anders Anundsen & Co. dette på is – advarsler fra politimester Hans Sverre Sjøvold til tross. POD skal i stedet få mer makt i nasjonale kriser. Med andre ord: Oppstår det en krisesituasjon i Mo i Rana, ønsker POD fra hovedstaden å kunne bestemme mer over håndteringen av selve operasjonen.

Dette står i kontrast til de nåværende prinsippene for beredskapsarbeid (se rammesak nederst).

Nå søker POD etter nye medarbeidere:

– Politioverbetjenter med bred erfaring fra politiet, erfaring fra operasjonssentral er en fordel, utdyper avdelingsdirektør Kaare Songstad til ABC Nyheter.

Sammen med assisterende politidirektør Vidar Refvik og avdelingsdirektør Knut Smedsrud inngår han i en turnus som bakvakt – det vil si at han er øverste sjef i senteret ved en krise eller alvorlig hendelse.

Det får de 7.600 kroner i et beredskapsvakttillegg per uke for - som utgjør et lønnspåslag for rundt 100.000 kroner årlig, avdekket ABC Nyheter i fjor.

Les også: Over 100 ferske politifolk uten jobb

Mer effektivt å samle ressursene

GRUNNPLANET SLITER: Det er tross alt politifolk ute på grunnplanet som skal levere tjenestene, det er der nærpolitiet leverer. Vi ser at politimestrene nå gir klare meldinger gjennom media om at det er en veldig vanskelig ressurssituasjon i mange politidistrikt og at flere faktisk har varslet oppsigelser, sier PF-leder Sigve Bolstad. Justisminister Anders Anundsen (Frp) til venstre. Foto: NTB/Scanpix

Sigve Bolstad reagerer i likhet med Tajik på prioriteringen:

– Operasjonssentralen er en «hjørnestein» i den daglige tjenesteleveringen til publikum. Det er trangt og dårlige arbeidsforhold på sentralen i Oslo, så behovet for noe nytt er stort, sier Bolstad.

Han sier det selvsagt er positivt at POD ønsker å være bedre skodd for en nasjonal krise, og viser til den ramsalte refsen POD fikk etter 22. juliterroren – da det meste gikk galt i direktorat.

– Vi stiller spørsmål ved forholdet mellom operasjonssentralen i Oslo og det nye situasjonssenteret på Majorstua. Hvorfor kan man ikke bygge en skalerbar operasjonssentral i Oslo, som også kan fungere som et situasjonssenter ved nasjonale katastrofer? Det blir mer effektivt å samle ressurser og kompetanse på ett sted, og man unngår å ha flere ledd som skal kommunisere sammen i kritiske situasjoner, sier Bolstad.

PF-lederen trekker også frem at et nytt beredskapssenter, som blant annet skal huse Beredskapstroppen og helikoptertjenesten, er stert forsinket.

– Dette er handlingslammelse fra politisk hold, det er ufattelig at noe alle er enig om, utsettes gang på gang. Det foreligger to gode utredninger om plassering, nå må det være mulig å velge det stedet som egner seg best og som tilfredsstiller behovet man har. Deretter må spaden stikkes i jorda og gravingen begynne. Politiet trenger dette senteret, sier Sigve Bolstad.

Les også: Navarsete ber statsråden bekrefte at spilleregler blir fulgt

Prinsippene for beredskapsarbeid

POD skal nå styre mer av det operasjonelle i ytre etat i krisesituasjoner. Her er de gjeldende, overordnede prinipper.

«Til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid ligger prinsippene: ansvar, nærhet og likhet.

Ifølge regjeringen innebærer:

Ansvarsprinsippet at «den etat som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området». Hovedregelen er at det enkelte departement, direktorat og annen statlig myndighet har ansvaret for beredskapen og krisehåndteringen på sitt område.

Likhetsprinsippet innebærer at den organisasjon man opererer med under kriser, bør ligne mest mulig på den organisasjonen man har til daglig. Begrunnelsen er at så vel individer som organisasjoner fungerer best, ikke minst under press, når de kan løse sine arbeidsoppgaver i henhold til kjente prosedyrer og regelverk.

Nærhetsprinsippet tilsier at kriser skal håndteres på et lavest mulig organisatorisk nivå. Her legger man til grunn at de som står nærmest til å hjelpe, normalt vil yte den raskeste og mest målrettede assistansen.

I tillegg har regjeringen, etter 22/7, innført et fjerde prinsipp om samvirke. Samvirkeprinsippet stiller «krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering».

Innføring av samvirkeprinsippet medfører ingen endring i de tre øvrige prinsippene; ansvar, nærhet og likhet.»

Kilde: Rapport fra 22. juli-kommisjonen