Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Torsdag skal Stortingets presidentskap se på granskingen rundt dødsfallet til Gardermoen-varsleren Jan Wiborg.
Før dette møtet har Knut Lindh, forfatter av boken «Hvem drepte Jan Wiborg?», sendt presidentskapet et brev fra 2001 som ikke tidligere har vært offentliggjort.
I brevet, som ABC Nyheter har fått tilgang til, støtter tidligere fagsjef Åsmund Rabbe ved Meteorologisk institutt Wiborgs påstander om at tåkemålingene som avgjorde hvor den nye hovedflyplassen skulle ligge, var feil.
– Nylig kontaktet Åsmund Rabbe meg. Han fortalte at han sendte et brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget etter at Smith-kommisjonens rapport ble lagt frem i 2001. Det brevet har han sendt meg, og det har jeg videresendt til Stortingspresidenten som skal behandle saken i presidentskapet i morgen, sier Knut Lindh til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I brevet bekrefter Rabbe at siktmålerne på Hurum viste feil og at instrumentene var feil kalibrert, som Wiborg sa. Han fikk så vidt jeg vet aldri noe svar fra komiteen og dette brevet har aldri tidligere blitt offentliggjort, fortsetter han.
Også en annen kilde skal ha kontakten forfatteren og støttet at det var et problem med måleinstrumentene som ble brukt.
– Dette er det springende punktet i saken, hovedflyplassen ble lagt til Gardermoen på grunn av dårlig sikt på Hurum. Wiborgs påstander om at målingene fra Hurum var feil er bekreftet av tidligere fagsjef ved Meteorologisk institutt og også en flygeleder som kjenner instrumentene som ble brukt, sier Lindh.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBakgrunn: Hevder Gardermoen-varsler ble drept
Utbyggingen av ny hovedflyplass var i en årrekke en svært betent politisk strid i Norge. Stortinget hadde i 1988 vedtatt å anlegge den på Hurum, men etter en hard omkamp, endte Gardermoen opp som lokasjon, blant annet fordi Arbeiderpartiet sto steilt på denne.
Artikkelen fortsetter under annonsenVærmålinger fra daværende fagsjef Åsmund Rabbe ved Meteorologisk institutt hadde gitt grønt lys for Hurum som lokasjon før vedtaket i 1988.
Men nye målinger som ble presentert i 1989, konkluderte med at det var altfor mye tåke og altfor dårlig sikt til å legge hovedflyplassen der. Stortingsvedtaket ble omgjort.
Den anerkjente sivilingeniøren Jan Wiborg, som var hyret inn som uavhengig ekspert på anbefaling fra fagmiljø i Veritas, mente tåkemålingene på Hurum, som fikk Stortinget til å snu, var trikset med.
Få dager før han døde, skal Wiborg til flere personer ha sagt at han ville gå ut med hvem som hadde ført Stortinget bak lyset, ifølge Knut Lindhs bok.
Wiborg ble 21. juni 1994 funnet naken i en blodpøl på bakken nedenfor sitt hotellvindu i København. Liket ble aldri obdusert, og flere har kritisert dansk politi for slett etterforskning. De slo så å si umiddelbart fast at det var selvmord.
Artikkelen fortsetter under annonsen
SKAL SE PÅ SAKEN: Stortingspresident Olemic Thommessen og resten av presidentskapet skal diskutere Wiborg-saken på sitt ukentlige møte torsdag. Foto: NTB scanpix
En drapsteori ble lansert av stortingsrepresentant Hallgrim Berg (H) drøye to år senere. Denne teorien ble raskt avfeid i en reportasje på TV 2, som senere har vist seg å inneholde feil.
Les også: Jan Wiborgs sønn krever at TV 2 retter opp feil
I 2000 ble jusprofessor Eivind Smith oppnevnt av Stortinget for å lede en kommisjon som skulle granske både Wiborgs mystiske dødsfall, og gjennomgå planleggingen og utbyggingen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen.
I 2001 konkluderte Smith-kommisjonen med at sivilingeniøren hadde tatt sitt liv fordi han var blakk, deprimert og suicidal - og Stortinget vedtok at dette var riktig.
Bakgrunnen for at Stortingets presidentskap torsdag skal se på granskningen rundt dødsfallet er brev fra Wiborgs sønn, Daniel, og tidligere Høyre-politiker Ingvald Godal, samt nye opplysninger om saken fremkommet i Knut Lindhs bok og i flere artikler her på ABC Nyheter.
Opplysningene er kommet frem etter avgraderingen av underlagsdokumentene i Smith-kommisjonens rapport, som i 2001 ble hemmeligstemplet.
Les mer: Stortingets presidentskap tar opp Wiborg-saken
* Korrigert: Årstall brevet ble sendt er korrigert fra 1991 til 2001.
