Du kan pågripe for politiet

Søndag morgen skjedde følgende episode på Helsfyr, ifølge politiet: To menn forsøkte å rane en ti år gammel gutt, men ble selv banket opp av to forbipasserende.

En 24-åring og en 18-åring ranet mobiltelefonen til en ti år gammel gutt ved en bussholdeplass på Helsfyr.

Bakgrunn: Forsøkte å rane 10-åring - ble slått helseløs

To vitner, en 17-åring og en 30-åring gikk til angrep på ranerne.

Ifølge politiet skal 17-åringen ha sparket den jevngamle raneren mens han lå nede, melder Aftenposten. 18-åringen ble fraktet til akuttmottaket på Ullevål sykehus og operert senere på dagen. Tirsdag ble mannen utskrevet og sitter nå i arresten.

Den 17 år gamle forbipasserende og den 24 år gamle raneren ble pågrepet av politiet, mens 30-åringen fikk gå etter at han ble avhørt på stedet. 30-åringen er ikke siktet. 17-åringen er dimittert, men siktet for legemsbeskadigelse.

Den 24 år gamle raneren ble varetektsfengslet for fire uker på mandag, siktet for grovt ran.

Tiåringen kom uskadd fra hendelsen.

Les også: Ungdom har ranet personer i Oslo på to uker

Publikums rett til å pågripe

Ifølge loven har publikum to anledninger til å gripe inn overfor forbrytere: det ene er å håndheve retten til å foreta en straffeprosessuell pågripelse hvis politiet ikke er til stede. Det andre er å benytte seg av nødvergeretten.

– Det er to mulige innfallsvinkler publikum kan ha. Den ene er at vedkommende publikummer ønsker å foreta en pågripelse på vegne av politiet som ikke er tilstede. Altså at privatpersonen håndhever retten til å foreta straffeprosessuell pågripelse. Dette gjøres i henhold til straffeprosesslovens §176, sier høgskolelektor ved Politihøgskolen, Steinar Fredriksen, til ABC Nyheter.

Paragraf 176 lyder: “Når det er fare ved opphold, kan politimann foreta pågripelse uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

Den som uten å høre til politiet har foretatt en pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet.”

– Utgangspunktet er at det er påtalemyndigheten som beslutter om en person skal pågripes, men paragraf 176 sier at “når det er fare ved opphold” – altså ikke tid til å kontakte påtalemyndigheten - kan politimann foreta pågripelse. Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller på ferskt spor. Altså har privatpersoner etter loven adgang til å foreta pågripelsen politiet kunne ha gjort hvis de hadde vært der, sier Fredriksen.

– Det er den ene varianten, men da kan ikke privatpersonen bruke makt utover det politiet kan. Ved Helsfyr-episoden ser det ut til at personer ble slått og sparket etter at de lå nede. Det går langt utover det som er hjemlet i paragraf 176. Men man kan holde fast personer inntil politiet kommer, sier Fredriksen.

Se også: Kvinne (67) taklet raner

Nødverge

Den andre muligheten er å se det sånn at privatpersonen utøver nødverge på vegne av den som blir overfalt.

Da er vi i straffelovens paragraf 48. Det er fortsatt 1902-loven som gjelder, så den har en litt gammeldags ordlyd: “§ 48. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge.

Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet.

Hvad ovenfor er bestemt om Afvergelse af retsstridigt Angreb, kommer ogsaa til Anvendelse med Hensyn til Handlinger, der foretages i Hensigt at iverksætte en lovlig Paagribelse eller hindre, at Straf- eller Varetægtsfanger rømmer.

Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse.”

– Et eksempel er å utøve en legemsfornærmelse for å avverge et ellers rettsstridig angrep. Men nødvergehandlingen må ikke overskride det som er nødvendig for å få ranet, i dette tilfellet, avverget eller avsluttet, sier Fredriksen.

– Det må også være forholdsmessighet mellom nødvergehandlingen og angrepet personen er utsatt for, sier Fredriksen.

– Hvis det er slik at man på Helsfyr har slått eller sparket gjerningspersonene etter at de lå på bakken er det temmelig klart at det er utenfor hva man kan gjøre både ved pågripelse og nødvergerett.