Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Manning, som har grad av menig i den amerikanske hæren, skulle framstilles for en militær domstol i delstaten Maryland fredag. Her skulle det holdes et forberedende rettsmøte, det første i en serie slike høringer som kan fortsette fram til lille julaften.
Den 23 år gamle soldaten mistenkes for å ha lekket tusenvis av hemmeligstemplede papirer som i fjor fant veien til nettstedet WikiLeaks. Papirene inneholdt blant annet fortrolige opplysninger om USAs krigføring i Afghanistan og Irak.
De gjenga også åpenhjertige opplysninger om synspunkter blant amerikanske og allierte politikere og tjenestemenn, som ikke var ment for offentliggjøring. Regjeringen i Washington mener lekkasjene satte USAs nasjonale sikkerhet i fare.
Les også: Får ikke møte Manning
Andre betrakter ham som en helt, og mener den menige soldaten bidro til en positiv storpolitisk utvikling. De hevder lekkasjene av dokumenter med omtale av korrupsjon i land i Midtøsten var en av de utløsende årsakene til omveltningene i «den arabiske våren».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHvis de forberedende høringene ender med grønt lys for en rettssak, vil denne bli ført for en krigsrett som må ta stilling til skyldspørsmålet og hvilken straff Manning eventuelt skal få.
USAs utenriksminister Hillary Clinton kaller Mannings handlinger skadelige og svært uheldige. Hun påpeker at regjeringen måtte sette i verk intens diplomatisk virksomhet for å begrense skadevirkningene av lekkasjene.
Les også: Wikileaks hylles av Amnesty International
– Vi lever i en tid der enorme mengder informasjon spres over internett. Vi må alle ha klart for oss at noen av disse opplysningene er følsomme, at de har betydning for enkeltmenneskers sikkerhet og at de derfor bør behandles med forsiktighet, sier Clinton.
Det alvorligste tiltalepunktet mot Bradley Manning lyder på at han har gitt bistand til USAs fiender i krigstid. Dette er en forbrytelse som kan straffes med døden, men påtalemyndigheten har gjort det klart at den ikke vil legge ned påstand om dødsstraff.
