ABC Nyheter

- Ledere i demokratiske partier både på høyre- og venstresiden har et uhyre viktig oppdrag. Det foregår en kamp om ideer og virkelighetsoppfatning, sier Fredrik Erixon, direktør for tenketanken European Centre for International Political Economy i Brüssel, til ABC Nyheter.

Terrorhandlingene i Norge har skapt debatt og reaksjoner over hele Europa. Hvilke politiske konsekvenser terrorhandlingene vil få etter at de umiddelbare sorg- og avskyreaksjonene legger seg, er et åpent spørsmål.

Erixon peker på at mange av ideene i Breiviks manifest, som myten at muslimer kommer til å utgjøre et flertall av befolkningen i Europa og får mange barn for som et ledd i en kamp for å ta over samfunnet, også kan finnes igjen hos andre.

- Denne typen forestillinger kan spres dersom de ikke møtes og kritiseres av andre krefter. Alle sentrale politikere fra demokratiske partier har et ansvar for å møte dette på en sterkere måte enn de har gjort tidligere. Man får håpe at de gjør det.

Etter terrorangrepene har Jens Stoltenberg blitt politikeren med størst potensial for å kunne lede en organisert kampanje mot fremmedfiendtlighet i Europa, mener Erixon.

- Han har en enorm plattform for å kunne starte et arbeid som strekker seg langt bortenfor Norges grenser, tror forskeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Terrorangrepene i Norge kommer til å påvirke det politiske klimaet mange steder i Europa, tror den svenske økonomen og forfatteren Fredrik Erixon (foto: Timbro).

Bekymret over retorikk

I dagene etter terrorangrepene har flere framtredende politikere rettet kritikk mot det politiske klimaet som har rådet debattene om Islam og innvandring i Europa. Cecilia Malmström, EUs kommissær for innenriksspørsmål, skrev mandag på sin blogg at selv om Anders Behring Breiviks manifest åpenbart var skrevet av et forstyrret menneske, var mange av meningene han uttrykte ikke uvanlige i den politiske debatten.

- Jeg har mange ganger uttrykt bekymring over fremmedfiendtlige partier som bygger deres dessverre ganske vellykkede retorikk på negative meninger om Islam og andre såkalte trusler mot samfunnet, skriver hun.

Malmström er medlem av Folkpartiet liberalerna, som er den av den borgerlige regjeringskoalisjonen i Sverige.

- Dette skaper et veldig negativt klima, og dessverre er det for få ledere i dag som står opp for mangfold og viktigheten av å ha åpne, demokratiske og tolerante samfunn der alle er velkomne, skriver Malmström.

Atmosfære av intoleranse

Sigmar Gabriel, leder for Tysklands sosialdemokratiske parti SPD, uttalte onsdag at angrepene ble støttet opp av en «atmosfære av intoleranse».

- I et samfunn der anti-Islam og diskriminering av andre har blitt akseptabelt igjen, og der middelklassen applauderer slike som [den kontroversielle tyske forfatteren] Thilo Sarrazin, vildet naturlig nok være gærninger i ytterkanten av samfunnet som vil føle seg legitimert i å utføre sterkere handlinger, uttalte Gabriel ifølge bladet Der Spiegel.

Daniel Cohn-Bendit, som representerer de grønne partiene i EU-parlamentet, mener at mye av det Anders Behring Breivik skriver i sitt manifest kunne ha blitt sagt av «en hvilken som helst høyrepolitiker».

- Mange argumenter om innvandring og islamsk fundamentalisme vil nå være mye lettere å utfordre og skyve tilbake, tror han.

- Opportunisme

Joschka Fischer, tidligere tysk utenriksminister og en ledende figur på den europeiske venstresiden, sier til New York Times at partier i det politiske sentrum i økende grad har kommet med innrømmelser til innvandringskritiske og høyrepopulistiske partier, eller tatt til seg deler av deres argumentasjon. Et nylig eksempel er at Danmark har gjeninnført en delvis grensekontroll etter press fra Dansk Folkeparti.

- Den største utfordringen er opportunismen i sentrum, og jeg tror det vil endre seg nå, sier Fischer.

Breivik hadde ingen legitim sak, skrev Gavan Titley og Alana Lentin i den britiske avisa The Guardian tidligere denne uka. De advarer mot å akseptere forestillinger om «mislykket multikulturalisme». Til tross for fordømmelsene av dette «mislykkede eksperimentet», har aldri multikulturalisme vært den dominerende ideologien i Europa, skriver de.

- Skribenter som har advart om behovet for å forsvare en skrantende sivilisasjon har noe å svare for når en massakre blir eksplisitt rettferdiggjort med deres argumenter, mener Titley og Lentin.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det flerkulturelle samfunnet har mislykkes, mener både Frankrikes president Nicholas Sarkozy og Tysklands forbundskansler Angela Merkel (foto: Afp/Scanpix).

- Mislykket

For kort tid siden var det andre stemmer som var dominerende. Da var se sentrum-høyreorienterte lederne for de største landene i Europa opptatt av å erklære ideen om et flerkulturelt samfunn for avleggs.

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel uttalte i fjor at forsøkene på å bygge et flerkulturelt samfunn der man lever side om side har «fullstendig mislykkes», og at innvandrere må gjøre mer for å bli integrert i samfunnet. Også Frankrikes president Nicholas Sarkozy uttalte i februar at multikulturalismen var «mislykket».

- Vi har vært for opptatt av identiteten til personen som kom hit og ikke nok av identiteten til landet som tok ham imot, sa den franske presidenten i februar i år.

Den britiske statsministeren David Cameron kritiserte tidligere i år «doktrinen om statlig multikulturalisme» der ulike kulturer har blitt oppfordret til å leve separate liv.

- Vi har mislykkes i å si en visjon av samfunnet som de føler de vil høre til i, sa Cameron med referanse til den britiske befolkningen med innvandrerbakgrunn. I stedet etterlyste den britiske statsministeren mer «aktiv, muskuløs liberalisme».

- Vi har til og med tolerert disse at atskilte samfunnene opptrer på måtes som går imot våre verdier, sa den britiske statsministeren.

Også tidligere har Cameron hevdet at man har «gitt etter for ekstreme elementer ved å gjemme seg bak kulturell fintfølelse».

- I for lang tid har vi gitt etter for de sterkeste stemmene fra hvert samfunn, uten å høre på hva flertallet ønsker. Og i for lang tid har vi ignorert forskjeller – selv når de bryter tvert med menneskerettigheter, likestilling og beskyttelse av barn – ved å trekke på skuldrene og si 'det er kulturen deres, er det ikke? La dem gjøre hva de vil', sa Cameron for tre år siden.

Innvandringskritikere tar avstand

Høyreradikale partier og innvandringskritiske organisasjoner i Europa har tatt avstand fra terrorhandlingene og mannen som utførte dem. Selv om enkelte politikere har uttrykt støtte til ideene som drev terroristen, har de ikke opplevd å få støtte av sine egne partiledere.

Les også: Flere skryter av Breiviks ideer

Jimmie Åkesson, leder for Sverigedemokratene, tok avstand fra en lokalpolitiker i sitt eget parti, Erik Hellsborn, som skrev på sin blogg at tragedien aldri ville ha skjedd «i et norsk Norge».

Jacques Coutela, medlem av franske Front National, ble suspendert etter å ha kalt Breivik «et ikon» på bloggen sin. Han byttet senere ut posten med en annen post som erklærte at han fordømte terrorhandlingene. Marine Le Pen, lederen for Front National, har på sin side erklært at terrorhandlingene er en «enslig galnings» verk, og at han må bli «nådeløst straffet».

Det østerrikske Frihetspartiet har utestengt parlamentarikeren Werner Köningshofer fra partiet på grunn av uttalelser han har kommet med etter terrorangrepene i Norge.

Les også: Østerriksk politiker ekskludert etter terroruttalelser

I Italia har politikeren Mario Borghezio fra partiet Liga Nord fått hard kritikk etter at han skrøt av Breiviks visjoner. Italias utenriksminister Franco Frattini krevde at Borghezio skulle be Norge om unnskyldning, noe han også gjorde.

I Storbritannia har den rasistiske gruppen English Defence League, som Breivik skryter av å ha «utstyrt med ideologisk materiale (...) helt fra begynnelsen av», fordømt terrorhandlingene og avvist å noen gang ha hatt formell kontakt med terroristen.

Les også: - Breivik demonstrerte med britiske rasister

- Norge har vært for tolerante

Samtidig mener mange innvandringsmotstandere at det er viktig å holde fast ved deres innvandrings- og islamkritikk. Yvette Espersen, folketingskandidat for Dansk Folkeparti, sier til New York Times at en fri og åpen diskusjon om innvandring kan forklare hvorfor et slikt terrorangrep ikke har funnet sted i Danmark.

- Mange muslimer krever tilpasning som vi oppfatter som radikal i forhold til våre livsførsel. Noen europeiske land, som Norge og særlig Sverige, har lagt et lokk på debatten om i hvilke grad deres samfunn burde akseptere disse kravene, sier Espersen.

Hun mener norske og svenske politikere har vært «for tolerante» overfor krav fra muslimer.

- Regjeringene deres har vært for tolerante og imøtekommende. I Danmark har vi hatt en veldig fri og åpen debatt om disse spørsmålene. Denne åpenheten har hindret ekstreme høyregrupperinger i å bli frustrerte og vende seg mot terrorisme, og har også gitt islamske miljøer en stemme, argumenterer Dansk Folkeparti-politikeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sverigedemokratenes leder Jimmie Åkesson ankommer riksdagen kledd i folkedrakt. De innvandringskritiske partiene har kommet for å bli, tror Fredrik Erixon.

- Kommet for å bli

Fredrik Erixon, direktør for tenketanken European Centre for International Political Economy, tror terrorhandlingene kan endre det politiske klimaet i Europa, men at det hersker stor usikkerhet om i hvilken retning.

- Dette blir så klart bare spekulasjoner. Men det som skjer i Norge er av en så enorm karakter at jeg tror det kommer til å ha en effekt på det politiske klimaet mange steder i Europa. Kanskje særlig i Norden, der innvandringskritiske partier har fått stor innflytelse, sier han.

Sverigedemokratene i Sverige overrasket med et sterkt valgresultat i fjor, og Sannfinnene i Finnland ble landets tredje største partived riksdagsvalget i april. I Danmark spiller Dansk Folkeparti spilt en viktig rolle som støttespiller for Lars Løkke Rasmussens regjering. I Norge har Fremskrittspartiet over en årrekke gått fra å være et marginalt protestparti til å bli et av de viktigste opposisjonspartiene. Det finnes store og viktige forskjeller mellom disse partiene, men de har til felles at de markerer seg med brodd mot Islam og krav om en strengere innvandringspolitikk.

Erixon tror ikke umiddelbart at de innvandringskritiske partiene vil marginaliseres av hendelsene, selv om de kommer til å ha vanskeligere for å forklare en del av sine «mørke standpunkter».

På middels til lang sikt har innvandringsskeptiske partier kommet for å bli, og kan vokse seg større i tiden framover, tror Erixon.

- Bak disse partiene finnes det mer enn bare fremmedfiendtlighet eller skepsis til Islam, argumenterer han.

Kritiserer det etablerte

Erixon viser til at undersøkelser fra flere land viser at folk generelt er blitt mindre skeptiske til innvandring, og at fremmedfrykt eller rasisme ikke holder for å forklare hvorfor innvandringskritiske partier har vunnet oppslutning.

- Disse partiene har gitt uttrykk for en slags kritikk mot det etablerte som har rettet seg mot både egne regjeringer og EU. Sannfinnene bygger mye av sin politikk på skepsis til EU. Det samme gjør Dansk Folkeparti, som er det store EU-fiendtlige partiet i Danmark. Sverigedemokratene er også det eneste partiet som vil at Sverige skal gå ut av EU. Alle de andre vil at Sverige skal være med. Det knytter an til en følelse av at det politiske etablissementet ikke representerer folket lenger, at avstanden mellom eliten og folket øker, argumenterer han.

Innvandringskritiske høyrepartier har også fanget opp en følelse om «at moderniseringen bør sakke farten, eller kanskje rulles tilbake», og retter kritikk mot globalisering, urbanisering og en samfunnsutvikling som har blitt mer uoversiktlig. Med stor arbeidsløshet i mange europeiske land kommer ubehaget ved samfunnsutviklingen til å vedvarende, tror Erixon.

- Disse partiene står for et samfunn som er mindre komplisert, der man kjenner personene som bor i byen sin og alle ser like ut, en enkel idyll man ønsker seg tilbake til. Disse følelsene er mye mer utbredt enn fiendtlighet til innvandrere.

Redselskultur

I Norge har flere markerte innvandringskririkere i Norge uttrykt ettertanke og varslet at de vil dempe språkbruken i etterkant av terrorhandlingene. Noen har rettet fingeren mot Fremskrittspartiet, mens utenriksminister Jonas Gahr Støre skarpt har avvist å gi noen politiske partier skyld for hendelsen.

Les også: Frp-ordfører mener partiet må dempe språkbruken

- Jeg blir rørt hver gang jeg ser på TV fra Norge, hvordan folk virkelig markerer at reaksjonen må være mer åpenhet og demokrati, ikke mindre, sier Fredrik Erixon.

Likevel er han ikke sikker på om reaksjonene etter terrorangrepene vil vedvare.

- Også i USA etter 11. September 2001 så man liknende reaksjoner, en enorm manifestasjon om det åpne samfunnet og behovet for å forsvare det. Men etter en stund begynte den følelsen å forsvinne. Man glemmer ikke hendelsen, men denne typen samhørighet går etter hvert tilbake til det normale. Konsekvensen etter noen år er at redselskulturen blir mer påtakelig. Man går ikke uten videre ut fra at man kan stole på folk til det motsatte er bevist. Dette er følelser jeg tror anti-innvandringspartier kan vinne på likevel.

Sigmar Gabriel, leder for det tyske sosialdemokratiske partiet SPD, legger ned blomster ved den norske ambassaden i Berlin etter terrorangrepene 22. juli. Han mener angrepene ble støttet opp av en «atmosfære av intoleranse» (foto: Afp/Scanpix).

Les flere nyheter