Island avviser Icesave-anklage
Tekst:
Icesave-skandalen
Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.
De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.
Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.
Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.
Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.
17. oktober 2009 meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.
30. desember 2009 vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.
Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.
5. januar i 2010 benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.
En folkeavstemning om Icesave-avtalen ble avholdt 6. mars 2010. Over 98 prosent sa nei.
Deretter ble det nye forhandlinger med Nederland og Storbritannia.
9. desember 2010 kom regjeringene fram til en ny avtale som er gunstigere for Island. Den ble vedtatt av et flertall i Alltinget 16. februar 2011.
Veto og folkeavstemning: 20. februar nektet presidenten igjen å underskrive avtalen, og sendte den ut til folkeavstemning.
Nestemt igjen: 9. april 2011 stemte et flertall av islendingene igjen mot Icesave-avtalen, som dermed ble stoppet.
Islands regjering skrev i kveld til overvåkingsorganet ESA, som skal se til at Island, Norge og Liechtenstein overholder EØS-avtalen, at landet slett ikke brøt EUs regelverk for bankgarantier i forbindelse med Icesave-striden.
26. mai i fjor kom ESA fram til at den islandske staten er ansvarlig for å dekke tapene nederlandske og britiske innskytere hadde etter Icesave-konkursen.
Bankkonkursene på Island var så omfattende at ordningen med innskuddsgarantier som alle EU- og EØS-land er forpliktet til å opprette, ikke på langt nær klarte å dekke de garanterte summene for innskudd.
Les: ESA legger ansvaret på Island.
- Vi har oppfylt direktivet
Den islandske regjeringen hevder imidlertid at den til punkt og prikke har oppfylt EUs bestemmelser om bankgarantier, på samme måte som mange EU-land.
- Ingenting i direktivet støtter overvåkingsorganets konstruksjon, skriver økonomiminister Árni Páll Árnason i sitt 34 sider lange brev til ESA.
Les hele brevet her. (På engelsk).
Oppfylt som i Norge
Som i Norge, ble direktivet oppfylt ved at staten påla bankvesenet å opprette et fond til å dekke tap dersom en bank går konkurs.
Men verken i Island, Norge eller noe annet land kan et slikt fond etter EUs regler på lang nær dekke tapene dersom konkursene blir så omfattende som de ble på Island.
Les også i ABC Nyheter: Hvis ESA har rett, er det dramatisk for EU.
Avtalen som ikke kom
Men overvåkingsorganet under ledelse av den norske president Per Sanderud, la saka i bero mens islendingene forhandlet om en minnelig avtale med sine britiske og nederlandske motparter.
Da det tredje avtaleforslaget så ble forkastet i Island i en folkeavstemning forrige måned, reiser ESA saka igjen. Men der er altså Island uenig i jussen.
ABC Nyheter har tidligere skrevet at EU-lovene ikke pålegger den islandske staten til å betale.
Les: EU-lov tvinger ikke Island.
Det er også Arne Hyttnes i det norske Banksikringsfondet enig i.
Les: Staten har ikke ansvaret for bankinnskudd.
ESA og EFTA-domstol bestemmer
Etter EØS-avtalen er det uansett ESA, og i neste omgang EFTA-domstolen som avgjør slike saker over hodet på de nasjonale parlamentene, som gjennom EØS-avtalen har overdratt makten til Brussel.
Sveits, som står sammen med Island og Norge i frihandelsorganisasjonen EFTA, sluttet seg ikke til EØS-avtalen, og har dermed større selvbestemmelsesrett. De ville sluppet en slik strid med ESA.
Dømmes av motstander
Kommer Icesave-anklagen mot Island til EFTA-domstolen, vil den ferske norske dommeren der, Per Christiansen, være en erklært motpol til islendingene.
Han har før utnevnelsen polemisert kraftig mot Island i Icesave-striden.
Les også: EFTA-dommer vil ikke uttale seg om sin habilitet i Icesave-sak.
Les: Dette slipper sveitserne.
Den islandske regjeringen understreker at Island vil erstatte store beløp av tapte innskudd fra boet i Icesaves konkursrammede morselskap Landsbanki, der det foreligger store verdier som i år skal skiftes.
Artikkelen er oppdatert med omtale av EFTA-dommer Per Christiansen.
Les alt om Icesave-striden i ABC Nyheter.
NRK-team skal ha blitt trakassert i Baku
Dette er Oslos nye utkikkstårn
Kronprinsfamilien i toppform etter fylkestur