TV 2-journalist bestakk dommeren i Kongo
<pUtenriksjournalist Fredrik Græsvik innrømmer at han bestakk dommeren i Kisangani.</p
«Dommer Claude Disimo. Mannen som dømte Tjostolv Moland og Joshua French til døden er korrupt. Og han skammer seg ikke over det.»
Dette skriver Fredrik Græsvik på sin blogg. Græsvik dekket rettssaken mot Tjostolv Moland og Joshua French i Kisangani i Kongo.
For å få lov til å dekke rettssaken måtte han få underskrift og et stempel fra militærtribunalets formann, dommer Claude Disimo. Underskriften kom raskt på plass, men dommeren skal ikke ha stemplet dokumentet før han fikk 100 dollar.
«Fenriken foreslo at jeg stakk til dommer Disimo 100 dollar (600 kroner). Jeg fulgte rådet, og vips var stempelet på plass.», skriver han.
- Hadde jeg ikke betalt, ville konsekvensen vært at jeg ikke fått filme i retten, sier han til ABC Nyheter.
- Dette er mitt vitnemål
Han skriver også at han gjerne skulle ha sagt fra om dette tidligere offentliggjort tidligere, men han mener det kunne forkludret hans egen mulighet til å dekke rettssaken, og kanskje også gjort oppholdet i overkant ubehagelig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det at en dommer i en rettssak ikke har noen betenkeligheter med å be om penger, viser for det første at det er to kulturer som krasjer veldig, sier han.
- Hvordan kan man stole på en domstol hvor dommeren er villig til å la seg bestikke, spør han.
Fredrik Græsvik avslutter blogginnlegget sitt med:
« … de to nordmennene ble dømt til døden av en korrupt domsstol, ledet av en korrupt dommer. Dette er mitt vitnemål.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dagbladet benekter
Vegar Vatn, som dekket rettssaken for NTB, Tønsbergs blad og Agderposten, sier til ABC Nyheter at han aldri ble bedt om penger. Hvorfor ikke, har han ikke noen forklaring på.
- Jeg tror rett og slett det er snakk om flaks og uflaks, sier han.
Dagblad-journalist Torgeir Krokfjord nekter først å svare ABC Nyheter på om han også har bestukket dommeren.
Fem minutter etterpå ringer han tilbake, og svarer:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Nei, jeg har ikke bestukket dommeren i Kisangani.
VG bekrefter
Græsvik får full støtte av sin kollega i VG, Linn Yttervik.
- Jeg kan bifalle hans påstander om at dommerkollegiet var korrupt.
Yttervik forteller at det ikke var dommeren selv som ba om penger, men at alt gikk gjennom en sekretær.
- Mot slutten av rettssaken skulle jeg skrive en pro-kontra-sak om bevisførselen. Jeg dro da til militærtribunalet for å få tak i aktors bevisførsel. Da forlangte sekretæren til dommeren 100 dollar, noe som medførte at jeg ikke benyttet meg av det. Det er et godt eksempel på påstanden om at ingenting var gratis.
- Jeg er ganske sikker på at alle journalistene møtte de samme utfordringene, og jeg tviler sterkt på at noen slapp unna denne kjøpslåingen.
Hun understreker viktigheten av at journalister forteller åpent om hvordan arbeidsforholdene er, «selv om det medfører ubehageligheter».