- Miljøtap for milliarder

Strømstad (ABC Nyheter):

Det slo den indiske økonomen Pavan Sukhdev fast på et EUs miljøminister-møte om biologisk mangfold tirsdag.

Det pågår i Strømstad dagen før Sverige og Norge åpner Skandinavias første grenseoverskridende marine verneområder: Ytre Hvaler nasjonalpark og Kosterhavets nationalpark.

- Koblingen mellom klimapolitikken og tiltak for biologisk mangfold må forsterkes, konkluderte den svenske miljøministeren Andreas Carlgren etter møteslutt tirsdag kveld.

. Å sette en pris på på de tjenestene naturen bidrar med, er en måte å tydeliggjøre behovet for å bevare det biologiske mangfoldet, sier han.

Tyskeren ble hjemme, Solheim kom

Mens den tyske miljøministeren sto over EUs høynivå-møte om biologisk mangfold fordi han driver hjemlig valgkamp, lot Erik Solheim (SV) fra utenforlandet Norge valgkamp være valgkamp.

Han ble med på drøftingene av verdien av biologisk mangfold, der fokus ble satt på et lite påaktet fenomen: At vern av naturens økosystemer og arter kan bidra mye i kampen mot klimaendringer.

- Vi må ha mer fokus på at naturens mangfold er en beskyttelse mot klimaendring, og at klimaendringer truer dette biologiske mangfoldet, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

Erik Solheim vil ha to tanker samtidig. Foto: Thomas Vermes

- Men verdien av bevaring av natur er undervurdert i diskusjonen om klimatiltak. Vi har problemer med å fokusere på mer enn én ting av gangen, legger han til. .

Beregner økosystemenes verdi

Koster- og Hvaler-områdene er vernet for å sikre det meget artsrike miljøet, blant annet med verdifulle, men truede korallrev.

Det er akkurat slike områder, og enda rikere mangfolds-områder lenger sør, Pavan Sukhdev har stått i spissen for å beregne en økonomisk verdi av.

Han leder det globale forskningsprosjektet TEEB (The Economics of Ecosystems and Biodiversity, Økonomien i økosystemer og biologisk mangfold).

TEEB har laget en foreløpig rapport om økonomien i økosystemer og biodiversitet (biologisk mangfold), innrettet på FNs klimatoppmøte i København i desember. Den endelige utredningen blir lagt fram før neste partsmøte i FN-konvensjonen om biologisk mangfold neste høst.

Dobbelt verdi

TEEB har laget et anslag for det økonomiske tapet ved økosystemer som i dag blir raskt nedbrutt som følge av menneskelig aktivitet og klimaendringer.

- Ødeleggelse av økosystemer og arter kan ikke sees på bare som et økonomisk spørsmål. Det har også en etisk side. Og dessuten er bevaring og gjenoppbygging av økosystemer er sterkt undervurdert klimatiltak, sa Sukhdev til forsamlingen av miljøpolitikere og -byråkrater.

Økonomien først:

TEEB, som den indiske forskeren beskriver som en global dugnad finansiert blant annet av Sverige, Nederland og Norge, har i sin foreløpige rapport fokusert på to kritiske økosystemer: Korallrev og tropisk skog.

Forskerne har beregnet verdien av hvert hektar korallrev til minst 115.704 dollar, 682.000 kroner. Dette er beregnet ut fra verdien for matproduksjon, råmaterialer, pynt, klimavirkninger, demping av naturlige begivenheter, nedbryting av avfall, estetikk og turisme.

Verdien av ett hektar tropisk skog utgjør minst 6120 dollar, 36.100 kroner. Her inngår mat, vann, råmaterialer, genetiske ressurser, medisiner, bedring av luftkvalitet, klimavirkning og hindring av erosjon.

TEEB fikk for øvrig nye 3 millioner kroner over bordet av Erik Solheim i løpet av møtet.

- Vannskille i København

Sukhdev appellerte til politikerne om å ta grep i akutte spørsmål på klimatoppmøtet i København:

Det første dreier seg om korallrev:

- Vi står overfor en akutt nødsituasjon for korallrev. De er i rask ødeleggelse på grunn av CO_2-konsentrasjonen i atmosfæren, som gjør havet surt. 500 millioner mennesker er avhengige av korallrevene som økosystem, sa han.

Verdifull rød hornkorall også ved Hvaler. Foto: Fylkesmannen i Østfold.

- Vi er redd korallrevene nærmer seg punktet for irreversibel ødeleggelse. Da er økonomiske kost-/nytteberegninger unyttige, framholder TEEB-sjefen og konkluderer:

- Vi står overfor det etiske valget om vi skal eller ikke skal ha korallrev!

Skogen naturlig CO2-lager

Et annet viktig poeng er å hindre avskoging og gjenopprette ødelagte tropeskoger. Avskoging står for 20 prosent av de menneskeskapte klimautslippene i verden. Omvendt fungerer voksende skog som et sluk som fanger og lagrer CO2.

- En tredje gevinst ved skogtiltak er at de også er mottiltak mot klimaendringer. For eksempel bygger vi også opp tilgangen til vann, og vannmangel er en av virkningene av klimaendringer, framholder Pavan Sukhdev.

- Det er greit å diskutere karbonfangst og -lagring en gang i framtida. Men det enkleste karbonlagringssystemet er de økosystemene som er der, og gjenoppbyggingen av ødelagte økosystemer, framholder Jochen Flasbarth, leder i Tysklands føderale miljøbyrå.

Dette er musikk i ørene på norske miljøpolitikere, som jo satser store summer på bevaring av tropiske skoger. Norge har annonsert 23 milliarder kroner til regnskogsvern.

- Vi betaler, lokalsamfunn leverer

- Når vi i morgen åpner Ytre Hvaler nasjonalpark er det en selvfølge at vi gir penger til kommunene som bli berørt. Det samme må vi få til internasjonalt, betaling for økosystemer, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

- FNs program for å redusere klimautslipp fra avskoging (REDD) er for tida fullfinansiert av Norge. 15 milliarder er satt av, forteller han.

- Regnskogslandene må lage sin strategi for hvordan de skal bekjempe avskoging, så kan vi i de rike landene betale. Vi må ha internasjonal overvåking for å se at landene leverer, og bidra med penger for å belønne resultater. Det krever mye mer finansiering. København er stedet for å oppnå det, sier Solheim.

«EU gir et sterkt signal»

- EU gir nå et sterkt budskap foran FNs klimamøte i København. Vi vil mobilisere verdens land for å stoppe avskoging, sa den svenske miljøminister Carlgren, som leder EUs ministerråd dette halvåret, som konklusjon på møtet.

- Hva bidrar EU egentlig med til REDD eller andre aktiviteter mot avskogingog bevaring av regnskog?

- Vi har ønsket Norges økonomiske innsats velkommen. EU sier at vi ser dette som en del av et klimaoppgjør i København, sier Carlgren til ABC Nyheter.

- Vi er beredt til å gjøre vår del forutsatt at vi ser at andre deler av verden også bidrar både med klimareduksjon og at de tar sin del av finansieringen, sier den svenske ministeren.

Les også: Tirsdag bevilget regjeringen 10 millioner kroner for å utvikle økonomisk utnytting av det rike artsmangfoldet i arktisk hav, en strategi for marin bioprospektering.